Naturlig med skimuseum i Rindal

Lørdag var innbudte gjester samlet i kaféen på muséet til orientering, presentasjon og omvisning. Over ser vi skistjernene Harald Grønningen og Magne Myrmo som søndag åpner Rindal Skimuseum for publikum, og denne dagen er det gratis adgang til hele muséet.

Grønningen og Myrmo hilser på Per Landsem, en av de eldste skistjernene i Rindal, bror til Edvin.

Det er naturleg med eit skimuseum i Rindal, sa ordførar Ola T. Heggem til gjestene, og minte om at folk her hadde vært avhengige av ski, og skimakere var det mesta i hver grend.

Når konkurranseidretten begynte på slutten av 1800-tallet var rindalingene tidlig ute med å arrangere konkurranser. I 1928 var første rindalingen med i OL, John Røen frå Romundstadbygda. Så kom Sigurd Røen, Torvald Heggem og Magnar Fosseide.

Det var gutter fra Romundstadbygda som vann Hitlers ærespris i den tyske vintersportsuka to år på rad, Sigurd Røen og Torvald Heggem i 1937 og 1938. Det var ikke mange andre rindalinger som hadde vært på de kanter før. Seinere fikk vi Edvin Landsem med Norgesmesterskap på 50 km og Mikal Kirkholt med OL-sølvmedalje i stafett.

Hopper vi fram til idag, så finner vi navn som Løfald, Svinsås og Norli på resultatlistene.

Og skifabrikker – Rindal hadde tre skifabrikker på samme tid, Haltli (seinere Rindal-ski), Landsem og Trollski.

Derfor skimuseum, med skifabrikkmaskiner, med temaet Bygd for gull.

Kari Elin Bolme Løfaldli hadde sett fram til den dagen ho kunne ta av seg arbeidsklda og ha på seg bunaden for å ønske folk velkomne til skimuseet i Rindal. Som styrer ved muséet hadde ho jobba mye med planene for skimuséet de siste åra.

Dette arbeidet fortalte ho gjestene om gjennom foredrag og bilder. Ho skal også lede arbeidet ved muséet framover, så det er i de beste hender.

Marit Løfaldli åpna samlinga i museumskaféen med å komme inn syngende en lokal bruramarsj. Etterpå framførte ho flere barneregler med lokale folkemelodier.

Gjestene fikk servert fingermat 

Departementsråd Stein Sægrov hadde tatt turen nordover fra Oslo i lag med dattera si tidlig lørdag morgen for å resultatet av de søknader og planer han har vært med på å behandle og gitt positiv tilråding. Her i lag med Johan Landsem som i sin tid tok over Landsem Skifabrikk etter faren og gründeren Even Landsem. Sægrov uttalte at han var svært tilfreds med det han så.

I skimuséet finner vi produksjonsutstyr fra Rustad Skifabrikk, Norges (og verdens) eldste skifabrikk. På bildet ser vi Ingolf Røen, tidligere skifabrikkarbeider, og tidligere eier av Rustad skifabrikk, Simen Rustad, ved den gamle bandsaga som materialene måtte gjennom først når de laget limaski av flere deler tre. Disse maskinene tilsvarer de som Landsem skifabrikk hadde, men som vart omarbeidde eller solgt da Madshus tok over og fabrikken vart nedlagt.

På bildet over ser vi den første Rustad med bandsaga som nå er en del av den faste utstillinga.

Her diskuteres skismøring på høgt plan: Fra venstre: Johan Landsem, Magne Myrmo, Edgar Landsem, Harald Grønningen og Odd Landsem.

Magne Myrmo møtte seg sjøl i trappa!

Inger Anne Landsem hos arkitektfimaet Pir 2 står bak tegningene av det nye skimuseet. På spørsmål om hva som ho var mest fornøyd med av løsningene, valgte ho å la seg avbilde i den temporære delen av muséet. Også den delen er viet skihistorie nå. Denne delen er egentlig en slags glassmonter der publikum er inne i monteren og kan se de gamle tømmerveggene ut gjennom glassveggene. Mellomrommet mellom glasset og tømmerveggen er delvis nytta til utstilling også.

Det er vel ingen tvil om at dette er et majestetisk byggverk og et vellykket gjenbruksprosjekt i beste museale ånd. Her er vi utafor veggen i forhold til forrige bilde.