Nærmøte med en nyfødt elgkalv

Det var sist søndag formiddag at jeg tok en av mine vanlige rundturer som vanligvis tar halvannen time, opp en bakke, over ei myr, gjennom barskog og lauvskog og heimover etter en skogsveg.

Jeg var kommet vel halvveis, da jeg hørte noen merkelige, høge lyder som kom nærmere og nærmere. Hva slags fugl kan dette være? -Det var min første innskytelse, og jeg hadde gjort mobilen klar for videoopptak da det plutselig kom en liten elgkalv springende ut av lauvskogen rett mot meg. -Eller springende, den hadde et ganske så sjanglende og ustøtt ganglag, og kunne neppe være mer enn en dag eller to gammel. Og det var den som laget disse lydene.

Det første jeg tenkte var at her gjelder det å være forsiktig, her må det jo nødvendigvis være ei elgmor i nærheten, og historier om sinte elgkyr med kalv hadde en jo både lest og hørt om. Derfor trakk jeg meg tilbake og mens jeg så med godt omkring. Samtidig måtte jeg jo prøve å få noen  bilder av denne nydelige skapningen.

Men om jeg snudde og gikk vekk, kom elgkalven etter mens den fortsatte å lage disse lydene. Jeg visste ikke at elgkalver lager slike lyder, det er vel de færreste som har hørt dette, vil jeg tru, men jeg går ut fra at er dens måte å rope ”Mor, her er jeg!” på. Og den var vel ikke mer erfaren her i verden enn at når han hørte at noe rørte seg, så trudde han det var mora som var i nærheten.

Jeg måtte klive over en netting-utgard for ikke å få den helt innpå meg. Til slutt var han så nær meg at jeg kunne ha klappa den om jeg ville, og det kunne jo vært fristende, for den var jo så fin, med blank, brun "baby-pels", men lurest å la være. Og om jeg hadde både øyne og ører på stilk, så kunne jeg verken høre eller se snurten av noen elgku.

Jeg forlot kalven der, under et tre på slutten av siste video, og tok en annen veg heim enn jeg bruker. Må tilstå at jeg gikk mer forsiktig enn vanlig og så meg godt om og kom meg velberga heim med ei spesiell opplevelse i minnet, som heldigvis er dokumentert både med bilder og film.

Så gjenstår det bare å håpe at mor og barn er gjenforent, og med de lydene denne karen kunne lage, så skulle han ikke være så vanskelig å oppspore. Men en kan jo stille seg spørsmål om hvorfor mora hadde gått fra kalven sin og hvorfor han måtte ut og leite etter henne? Han var vel tørst i varmen. Kanskje hadde ho gått ned til elva for å drikke? Vi kan stille mange slike spørsmål, spørsmål vi aldri får svar på.

- Naturen er mangfoldig og ikke alltid så lett å forstå.

Tekst og foto: Anne Skjølsvold