Minneord om Signe Skralthaug

Da har vi fulgt Signe til graven idag, i sol, snø og 10 kuldegrader. Hun døde rett før Kyndelsmøss (Lysmessen) og ble begravet like etterpå.

Oppe i lia ovafor flyplassen på Gran Canaria ligger det en ganske stor by - Ingenio, hvor det feires Kyndelsmesse til gagns hver år. Man feirer «La Candelaria» - Maria av kandelaberen, eller på greiere norsk: Maria lysestake. Idéen er at Maria var lysestaken som bar Verdens lys, Kristus, inn i verden, og slik skal hun være et forbilde for oss alle, slik at også vi skal bære Lyset, Godheten – inn i verden.

Signe var en «lysestake» som bar lys inn i verden. Hun var et av de «godeste» mennesker jeg har kjent. Hun var av dem som levde Kristendommen, uten å legge så veldig ut om den.

Pater Olav Müller sa en gang at etter Reformasjonen gikk Katolisismen ned i bondekulturen, og overlevde der. Siste gang jeg besøkte ham før han døde sist høst, snakket han om «bon’katolikker». Signe var en «bon’katolikk», et menneske som levde ut handlingskjærligheten, uten å snakke så veldig om det.

Det fikk alle vi omkring henne nyte godt av. Vi vil alle fortsatt kjenne «avtrykket» av Signe i oss, Og - det er flere enn meg som kjenner varmen i føttene av lester som Signe har strikket. Hun lever i fred, og har alltid levd i fred.

Takk, Signe!

Glærum, 5.februar, 2019

Dordi på Glærum

Slektning, sangersøster og nabo fjordtvart.