Mer matproduksjon på norsk jord

Jordbrukets krav, som ble lagt fram fredag, er samlet på 950 millioner kroner, finansiert med overføringer over statsbudsjettet og økte inntektsmuligheter i markedet. Statens tilbud er ventet lagt fram 5. mai.
 

Viktige forslag i jordbrukets krav er:
 

Styrket kornøkonomien

Det norske kornarealet er kraftig redusert de siste årene, og denne utviklingen må snus. Derfor får kornprodusenten et økonomisk løft. Ved å øke kornproduksjonen blir vi mindre avhengige av import.
 

Økt beitetilskudd

De store beiteressursene i Norge er dårlig utnyttet, og for å stimulere til økt beiting økes beitetilskuddene. Utmarksbeiting blir spesielt prioritert, men også tilskudd til dyr som beiter på innmarka, får et løft.
 

Mer lønnsom grasproduksjon

Spesielt på Vestlandet og Nord-Norge har mye jordbruksjord gått ut av drift. For å motvirke dette mener Bondelagets fylkesleder at det må bli mer lønnsomt for bonden å drive denne jorda. Derfor heves arealtilskudd til grasdyrking.
 

Mer storfe- og sauekjøtt

Til tross for at ressursgrunnlaget i Norge er spesielt godt tilpasset produksjon av storfe- og sauekjøtt, importerer vi stadig mer slikt kjøtt. Denne utviklingen må snus, og derfor øker tilskuddene til både storfe og sau.
 

Økonomisk løft til alle melkeprodusenter

Ved å øke driftstilskuddet per melkeproduksjonsbruk får alle melkeprodusenter et løft. I tillegg heves melkeprisen til bonde med noen øre.
 

Redusert inntektsavstand

Kravet vil bidra til å redusere inntektsavstanden til andre grupper. Det må til for å styrke lønnsomheten og for å bruke jorda der den er. Dette er en klar invitasjon til regjeringa, sier Inge Martin Karlsvik. Det handler om hvilket landbruk Norge skal ha. Trygg mat, friske dyr og levende bygder. Det er viktig å beholde og videreutvikle særpreget ved det norske landbruket, avslutter Karlsvik.

Dette skriver Møre og Romsdal Bondelag i en pressemelding i dag.