.png)
Mektig markering i Åsskard
Det ble en vakker og verdig markering av frigjøringsdagen 1945 ved Åsskard kyrkje. Med kransenedleggelse, flotte taler og et historisk innblikk i den lokale krigshverdagen fikk unge og gamle tid til ettertanke og minne. Se stor bildeserie fra dagen her.
Minner og ansvar
Prest Bernt Venås var første taler med ord til ettertanke. Han reflekterte over at det nå er færre og færre som opplevde krigens dager med de redsler og skygger. Men vitnesbyrdene lever videre gjennom generasjonene, og derfor har vi som er voksne et ansvar for å fortelle barn og barnebarn om hvorfor vi skal være takknemlige. Det som skjedde skaper det som skjer, understreker Venås.
- Det er derfor slike dager er så viktige. Bernt Venås.
Surnadalsordfører Lilly Gunn Nyheim fulgte Venås i hans ettertanke og mente at slike markeringer aldri går ut på dato, for vi må aldri glemme de som kjempet – og de som falt. Nyheim hedret blant annet Eistein Bæverfjord for hans pågående produksjon av film om krigsminner i Surnadal, og Indre Nordmøre Forsvarsforening, for det betydelige arbeidet som gjøres for å bevare krigshistorien.
Med kransenedleggingen hedres Hallvard Røen, Anton Husby og Gunnar P. Bøe, som er de tre falne fra Surnadal, og alle de som bidro og fortsatt bidrar til fred.
- Krig er tidløst – en tragisk kjensgjerning. Lilly Gunn Nyheim legger ned krans ved Gunnar P. Bøes minnesmerke.
Olav Jostein Holten, som selv ble hedret med Kongens Fortjenestemedalje i fjor høst, representerte Indre Nordmøre Forsvarsforening og mintes Røen, Husby og Bøe. Han fortalte at Anton Husby gikk ned med panserskipet «Norge» 9. april 1940, utenfor Narvik. Både Gunnar P. Bøe og Hallvard Røen deltok i kampene i Gratangen i Troms. Bøe ble skutt om morgenen 25. april og Røen døde senere av sårene han fikk.
Olav Jostein Holten.
Anne Lise Wullum sang Erik Byes Blå salme til de mange fremmøtte, som stemte i allsang på siste vers.
Internasjonale veteraner
Ivar Jostein Sæter og Roar Halle synes det er ærefullt å representere i sivil bekledning på en slik dag, med falmede bereter fra tjenestedagene og medaljer på brystet. De er begge internasjonale veteraner som har tjenestegjort i utlandet. Halle var i Libanon periodene 82-83 og 86-87, og Sæter var i Libanon i 82. De har med seg mange opplevelser fra tjenestetiden.
- Det er verdifull kunnskap man lærer om kultur, tradisjoner og om befolkningen, sier Halle. Sæter forteller at ansvaret for å ivareta befolkningen i utenlandsoperasjoner ofte er en større og mer krevende oppgave enn det å støtte og berge egne soldater.
Roar Halle (t.v.) og Ivar Jostein Sæter ved Gunnar P. Bøes minnesmerke.
Gunnar P. Bøes onkelbarn samlet ved minnesmerket. Takk til Øyvind Magnor Bøe for bilde.
Fortellinger fra en annen hverdag
Etter servering av kaffe og kaker, i regi av Åsskard bygdekvinnelag, fyltes kirkerommet for å lytte til Bernt Bøe fra Bøfjorden Historielag. Bøe viste mange unike bilder og hadde både gripende og vittige anekdoter fra lokal krigshistorie.
Anton Husby, Hallvard Røen og Gunnar P. Bøe har alle minnesmerker i henholdsvis Todalen, Stangvik og Åsskard.
Bøe falt som tidligere nevnt i slutten av april 1940, men hans død ble ikke kjent for familien før nærmere to måneder senere. Da nyheten først kom til Bøfjorden var det med stor dramatikk. Søndag 16. juni var det nemlig konfirmasjonsdag, og Gunnars bror Ingebrigt sto og ventet på å få konfirmeres da han fikk beskjeden av en annen konfirmant. Arnt Kjetil Bøe, etterkommer av Gunnar P. Bøes eldre bror, fortalte undertegnede i etterkant at Gunnar hadde bange anelser før han dro i strid og skulle ha sagt at han visste han ikke kom levende tilbake.
Gunnar P. Bøe, nede til høyre, som nøytralitetsvakt i Finnmark.
Gunnar P. Bøe gravlegges ved Åsskard kyrkje, 1941.
Bernt Bøe leste dikt skrevet av Ivar Solem, som var jevnaldrende med de falne soldatene. Solem skildret krigens styggedom, slik den ofte var for de aller fleste.
Motstanden var sterk også i Bøfjorden, og viste seg i mange former. På Hjelmen kan man fortsatt se «HÅKON» lagt opp i stein – en hilsen til tyske fly. Det vites fortsatt ikke hvem som sto bak, men det skal ha vært lokal ungdom. Takk til Gunhild Bøklep Bøe for bilde.
Frigjøringsdagene 1945 på Oppigard.
8. mai 1945 ble feiret på mange måter. Seifiskerne i Bøfjorden brøt spontant ut i «Ja, vi elsker» da de så flagget ble heist på Bøgeilen 8. mai. I Åsskard kyrkje, 70 år senere, ble markeringen avsluttet på samme vis.
