Matforsyning blir aldri en parentes i historien

Frp og Høyre må gjerne vise gjennomføringskraft og vilje til forenkling. Men med sine forslag til raske omprioriteringer og kraftige strukturendringer i jordbruksforhandlingene er regjeringen i ferd med å kaste barnet ut med vaskevannet. Tiltakene gir ikke realistiske mål eller virkemidler for alle de unge som vil satse på landbruk.

Sentrum i norsk politikk anført av KrF og Venstre er i posisjon til å innfri mer av sine ambisjoner for matpolitikken. I forhold til kjøpekraften kan forbrukerne velge blant verdens rimeligste kvalitetsmat fra eget land. Nå er tiden for alle venner av norsk mat til å handle. – En av de viktigste politiske sakene vi står overfor, sa en sentral Ap-politiker. - Det har ikke vært mat til alle i dette landet de siste 200 årene, har historikere minnet om under grunnlovsjubileet, trass i samhørighet med Danmark og Sverige.

FN har slått fast at familielandbruket er avgjørende for matforsyning og velferd verden over. Den danske bondefamilien har rasjonalisert og endt opp overarbeidet og forgjeldet trass i jorder og klima vi bare kan drømme om. Norsk landbruk har i mange år hatt en effektivitetsutvikling på 6,5 prosent, tilsvarende norsk oljevirksomhet, og langt over annen virksomhet. I et høgkostland med blandingsøkonomi er mange ting avhengig av statsbudsjettet. Over statsbudsjettet investerer vi årlig 30 milliarder kroner i oljen, 43 mrd kr på forsvaret, og har satset 14 mrd kr på matforsyningspolitikken. Privat bruker vi omkring 35 mrd kr året på pengespill.

I våre heimkommuner er det imponerende satsing på nye driftsbygg og varierte landbruksbaserte næringer: Landkommunen Gjemnes har bygdeslakteri, Dyregodager og er svært landbruksbasert. Tingvoll med gardsmatforedling, Bioforsk økologisk forskningsstasjon, og et allsidig jord- og skogbruk. Vestnes med landbruksskole-VGS, Tine-meieri med spesialiteter, kjøttforedling, hest som næring, senter for svineholdet og Felleskjøpets kraftfórfabrikk. Høgskolekommunen Volda produserer også mye geitemjølk og har mange gardsbaserte småkraftverk. Industrikommunen Molde ble etablert på tømmer og flere unge har nå bygd eller bygger fjøs.

Som tidligere bondeledere har vi vært opptatt av dialog med de næringsorienterte partiene Frp og Høyre som har stått sterkt rundt i vårt fylke. - Vi vil også så gjerne bli stolte av det en yngre landbruksminister fra vårt fylke med politisk erfaring fra hovedstaden, ei odelsjente og tobarnsmor oppvokst på et familiedrevet mjølkebruk, kan utrette for bygdene og matforsyninga.

Innlegget er skrevet og undertegnet av 4 tidligere fylkesledere i Møre og Romsdal Bondelag: Jørgen Holte, Volda, Guttorm Kjelsvik, Vestnes, Gunnar Waagen, Tingvoll, Knut Sjømæling, Gjemnes, og av tidligere organisasjonssjef Gunnar Wentzel, Molde. Holte, Kjelsvik, Waagen og Wentzel er æresmedlemmer i Møre og Romsdal Bondelag.