Lokal mat i hovedsetet
Den Gode Maten, et nettverksprosjekt for lokal mat på Indre Nordmøre og omegn, anført av prosjektleder Britt Moen, hadde i dag åpent møte på Hammerstuene på Surnadalsøra. Nevrobiolog og "opprinnelig" rindaling Bjarte Bye Løfaldli og Kristin Waagen fra Tingvollost holdt foredrag.
Hentet fra Den Gode Matens nettsider:
Formålet med Den Gode Maten-prosjektet er å markedsføre, benytte og utvikle lokal matproduksjon og -kultur. Dette med bakgrunn i at lite av dagens produksjon av mat blir videreforedlet lokalt. Den Gode Maten består av små og litt større bedrifter som produserer og leverer lokal mat. Medlemmene pr. i dag er både etablerte bedrifter, knoppskytere som er kommet litt i gang og knoppskytere som er helt i startgropa. Felles for alle er at de har et mål om å levere god lokal mat til et enda større marked.
Lokale aktører innen matbransjen var til stede, både eksisterende og potensielle medlemmer i Den Gode Maten. Blant annet MPs hjemmebakeri, Svealia ANS og Syltes gårdsslakteri fra Surnadal, Rasteplassen og Reint Logisk fra Halsa, og Orkladal ysteri på Gjølme.
De oppmøtte fikk først en innføring i hukommelsens rolle i våre opplevelser av dufter. Nevrobiolog og "opprinnelig" rindaling Bjarte Bye Løfaldli sto for en grundig og lettforståelig gjennomgang av hva som skjer i hjernen og luktesystemet når vi spiser, med elementer hentet fra hans doktorgrad fra 2012. Løfaldli tok turen fra Trondheim, hvor han til vanlig jobber på Kavliinstituttet, Senter for nevrale nettverk, ved NTNU.
Her kan du lese hva Trollheimsporten skrev om ham tidlig i oktober, i forbindelse med hans arbeid med vinnerne av Nobelprisen i medisin.
Duftminner er ekstra sterke og fulle av følelser. Det kommer av at luktesystemet er en del av hjernens limbiske system, og lukte-, følelses- og hukommelsessentrene har sterke forbindelser. Nettopp på grunn av at lukt er så sterkt knyttet til minner og følelser, påvirker i sin tur erfaring og motivasjon vårt forhold til lukt. Hvem har vel ikke opplevd hvor påtrengende matlukt er når man er sulten i forhold til når man er mett? Og hvor lett minner fra gode eller vonde matopplevelser fremkalles av lukt?
Luktsystemet tilpasser seg stadig omgivelsene og kan trenes opp. Vi blir fort vante til lukter, slik som «lukten av hjemme», men hvis man reiser vekk noen uker, vil man være bevisst lukten når man kommer tilbake. Fremmede lukter merker man også veldig raskt.
Bildet viser to ulike måter vi lukter på. Til venstre viser hjerneprosessene når vi trekker inn luft gjennom nesa. Til høyre ser vi hvordan vi lukter når vi spiser: smak, tekstur, lukt og syn er blant faktorene som spiller inn. Vi lukter altså på en langt mer kompleks måte når vi spiser.
Luktesansen har med andre ord meget stor betydning for matopplevelser, både rent fysisk og psykisk. Kanskje ikke så rart da, at Britt Moen fikk høre av Arne Brimi selv at man gjør best i å avstå fra parfyme når man skal lage mat...
Kristin Waagen fra Tingvollost bidro med gründerråd og –erfaringer fra deres suksesshistorie, som inkluderer blant annet VM-gull for deres blåmuggost Kraftkar. Sammen med sin mann og sine foreldre er Waagen en de fire som startet opp Tingvollost tilbake i 2003. De holder til på Saghaug gård i Tingvoll kommune, et familiedrevet gårdsmeieri som årlig produserer 20 000 kg ost.