Leserinnlegg:
Leserinnlegg om skolestruktur
Nærmere 30 rindalinger står samlet bak dette leserinnlegget, som argumenterer imot eventuell nedleggelse av Øvre Rindal skole.
Politikerne i Rindal har store utfordringer med å få neste års budsjett i balanse, og som følge av dette har spørsmålet om endring av skolestrukturen kommet opp tidligere enn man hadde regnet med. Det kom fort og uventet både på de ansatte og foreldrene ved skolen. Øvre Rindal skole kan bli lagt ned allerede fra høsten 2015.
Det er allerede arrangert et informasjonsmøte for foreldre ved Øvre Rindal skole og barnehage. Der forventet vi å få et klart inntrykk av hvordan stemningen blant foreldrene er. Men dessverre ble vi ikke oppfordret til å si vår mening om saken. Vi synes at flertallet sin mening bør veie tungt i en sak som denne, så derfor var det svært skuffende at vi ikke fikk noe klart svar på hva flertallet mener. Vår klare oppfatning var likevel at de fleste som uttalte seg ønsket å beholde skolen.
Vi mener at det verserer noen feiloppfatninger om skolen vår, blant en del utenforstående. Det virker som at mange tror at det er et dårlig sosialt miljø ved Øvre Rindal skole. Det er helt feil. Det er ikke noe galt med det sosiale miljøet ved skolen! Heller tvert imot. Alt tyder på at barna ved Øvre Rindal skole har det meget bra og trives på skolen. Slik har det vært i flere år nå. Elevundersøkelsen om læringsmiljø viser at Øvre Rindal Skole kommer meget godt ut, i forhold til hele kommunen, fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet. Dette er offisielle tall. Resultatene for Øvre Rindal skole i Elevundersøkelsen har faktisk blitt bedre for hvert år de siste årene.
De ansatte ved Øvre Rindal skole er svært flinke og engasjerte. De gjør en meget god jobb, ikke minst for de elevene som trenger ekstra hjelp i skolehverdagen.
Øvre Rindal skole har et stort og veldig fint uteområde. Det er «skog», akebakker, klatrevegg og mange ulike lekeapparater på skoleområdet. Barna kan leke i skogen og bygge hytte i friminuttene. Elevene har alle muligheter til å være aktive i friminuttene helt til de går ut av 7. klasse. På Rindal skole er det ikke plass til slik aktivitet, mulighetene er mildt sagt begrenset.
Det finnes vel ingen fasit på hva som er godt læringsmiljø. Det vil vel alltid være individuelt. Vi vet at våre barn har det bra på skolen, og at de får all den hjelp og støtte de har behov for, for å utvikle seg på best mulig måte. Vi mener at vi som foreldre selv vet hva som er best for våre egne barn. Man skal være veldig forsiktige med å mene noe om hva som er best for andres barn. Noen barn har det best i et lite og oversiktlig miljø, der alle blir sett. Andre barn trives best med mange rundt seg, det er klart.
På en liten skole må alle forholde seg til alle, på godt og vondt. Barn kan bli gode venner og fungere fint sammen på tvers av kjønn, alder og interesser (ikke ulikt det man senere møter i arbeidslivet). Det er mye god læring i det også.
Foreldrene ved Øvre Rindal skole har tradisjonelt vist et stort engasjement for skolen. De aller fleste møter opp på hyggekveld, juleavslutning og sommeravslutning. Det årlige arrangementet til inntekt for TV-aksjonen er åpent for alle, og samler langt flere i nærmiljøet. Når det arrangeres dugnad på skolen og barnehagen møter gjerne hele familien opp, med redskaper og traktorer og alt som trengs for å holde området ved like, og skape et enda bedre utemiljø.
Elevtallet ved Øvre Rindal skole har vært synkende i de siste årene. Selvsagt er dette en utfordring. Nå er det til sammen 14 elever i 1. – 4. trinn, kjønnsfordelingen er skjev, og neste års 1. trinn forventes å bli det minste i skolens historie. Etter denne årgangen går fødselstallene i øverbygda oppover igjen. Øvre Rindal Barnehage ble utvidet fra en til to avdelinger denne høsten. Elevtallet vil øke igjen dersom skolen får bestå.
Skolen er en viktig faktor i et levende lokalsamfunn. Vi tror det er få som med hånden på hjertet mener at nedleggelse av enda en skole vil føre til befolkningsvekst i bygda. Det er vel mer naturlig å tro at det blir mindre attraktivt for folk å bosette seg i øverbygda hvis vi mister skolen. En enda lengre skolevei, og ikke mist vei til SFO, er ikke et godt argument for å overtale ungdommen til å komme tilbake til Rindal og bosette seg i øverbygda. For de som har jobb i retning Trøndelag, slik mange i øverbygda har, innebærer flytting av skole og SFO mye ekstra kjøring. To turer opp og ned bygda innebærer 3 mil ekstra kjøring hver dag. Gjør man det opp til 250 arbeidsdager pr år får man betydelige ekstra utgifter. For ikke å snakke om all tida som går bort. Hvis man f.eks. arbeider på Orkanger, slik mange gjør, rekker man ikke å levere og hente på SFO innenfor åpningstida. Da har man i realiteten ikke noe SFO-tilbud.
Rindal kommune har ingen plan for evt etterbruk av skolebygget. De ansatte i barnehagen har sitt pauserom og møterom i skoledelen av bygget. Det er vanskelig å se for seg hva skoledelen av bygget skal kunne brukes til så lenge barnehagen er der. Når Øvre Rindal Barnehage oppholder en så stor bygningsmasse kan vi se for oss at også barnehagen blir forholdsvis kostbar i drift. Man kan se for se noen negative konsekvenser framover i tid.
Man kan tenke seg at folketallet i øverbygda gradvis vil synke ytterligere dersom skolen legges ned. Den neste følgen kan bli at også barnehagen legges ned, slik at bygget frigjøres og kan selges. Og hva blir da det neste som legges ned?
Et argument som brukes for nedlegging av skolen er at kommunen uansett må spare mye, og dersom man beholder to skoler må man kutte så mye i stillinger på begge at man får to dårlige skoler i stedet for en god skole. Vi har en kommentar til dette: Det er mulig å redusere bemanning i en krisetid, for så å øke bemanningen igjen senere. Men hvis man legger ned en skole, da er det endelig. Skolen får vi aldri tilbake.
Sigrid Skjølsvold
Pål Anders Fiske
Jarle Møkkelgård
Anita Grøtan
Bodil Lomundal
Bjørn Klock
Magnhild Bakk
Ingar Bolme
Einar Hjulstad Asphaug
Elisabeth Mathisen Asphaug
Gunnhild Marie Brønstad
Jon Ole Forsberg Røen
Inger Kristin Landstad
Martin Rise
Camilla Jonli
Elin Bakk
Yngve Kjøren
Hans Magne Brønstad
Aina Brønstad
Grane Kjøren
Elisabet Halgunset
Ingmund Halgunset
Desislava Kyupovska
Marit Bakk
Jon Solem
Ivar Myklegard
Mari Oline Storås