Lærlinger i ambulansen

Nikita Nechipurenko og Anette Mogård er lærlinger på ambulansestasjonen i Rindal. Begge er trygge på yrkesvalget sitt, og de stortrives med å arbeide i Rindal.

Nikita og Anette 2.jpg

Dette er første gang ambulansestasjonen i Rindal har to lærlinger samtidig. Nikita er lærling på andre året. Anette er førsteårslærling og begynte for et par måneder siden.

Stasjonsleder Bettina Røen Helgetun synes det fungerer veldig bra med to lærlinger. Hun forklarer at førsteårslærlinger ikke går i vanlig turnus. Anette jobber tolvtimers skift, og hun jobber sammen med to personer, der minst en har fagbrev. Hun er altså tredje mann på bilen.


Trives i Rindal

Nikita begynte som lærling i Rindal i september i fjor. Som andreårslærling går han nå i vanlig turnus, sammen med en person som har fagbrev. De jobber to døgn i strekk og tre døgn på helg. I løpet av en måned blir det ca 8 hele døgn på jobb.

Anette har valgt å flytte til Rindal, og leier en leilighet i Bolme. Hun trives med roen og stillheten. Hun kommer fra Selbu, så når hun har frihelg tar hun en tur dit. Mye av fritida i Rindal går med til trening. Hun forteller at hun er glad i gå på ski, og gleder seg til snøen kommer. Hun har hørt at det er mange flotte skiløyper i Rindal.

– Jeg føler meg veldig heldig med lærlingplassen her i Rindal, for jeg er absolutt ikke noen byjente, sier hun. – Her kan jeg bare ta på joggeskoene og løpe rett ut i naturen.
 

Vanskelig dialekt

Anette forteller at hun føler seg veldig godt mottatt i Rindal, men dialekten er vanskelig. Hun håper og tror at det blir enklere forstå dialekten etter hvert.

– Det er viktig å kunne forstå kollegaene, men det er også viktig å kunne forstå eldre pasienter, for å klarlegge hvilke symptomer de har, sier Nikita.

Bettina forteller at de bare er to innfødte rindalinger som jobber på ambulansestasjonen. Men hun forstår godt at det er vanskelig å tolke uttrykk som «ilt e brengån» når man kommer fra Trondheimsområdet.

Anette forteller at hun arbeidet som helsefagarbeider i 6 år før hun bestemte seg for å bli ambulansearbeider. Hun følte at hun var klar for større utfordringer. Hun forteller at det stilles store krav til den som skal bli ambulansearbeider. De må gjennom mange tester underveis. Det er en vanlig toårig yrkesutdannelse. Anette gikk på Olav Duun videregående skole i Namsos, mens Nikita gikk på Lukas videregående skole, en privatskole i Malvik.


Hardt å få lærlingplass

For å få fast jobb som ambulansearbeider må man ha fagbrev, og det er vanskelig å få lærlingplass. Da Anette søkte om lærlingplass var det 96 søkere til 13 plasser. Det er viktig å ha lavt fravær på skolen. I forbindelse med lærlingopptaket må de også igjennom en krevende fysisk test.

– Vi måtte begynne med den fysiske testen kl 7 om morgenen, forteller Anette. – Selv om jeg trener mye til vanlig måtte jeg faktisk trene meg opp før den testen, sier hun.

Mange ulike øvelser inngår i den fysiske testen, både kondisjon og styrke, blant annet båreløft. Det er selvsagt helt nødvendig å klare å løfte båra. I alle fall om det er noenlunde normal vekt på pasienten.

Lærlingene må gjennom mye obligatorisk opplæring og testing i løpet av to år. Det er ulike caser og semesteroppgaver. Etter det første året gjennomføres en såkalt nivå 1 utsjekk, som lærlingen må bestå. Når det andre året er gjennomført kommer fagprøven.


Også for sykepleiere

Bettina forteller at det er mulig å bli ambulansearbeider uten å gå «lærlingeveien». Da må man være sykepleier, ta vikarkurs og opparbeide seg praksis. Men nok praksis kan man ta fagbrev i ambulansefaget.

– Hvis noen allerede er sykepleier og kunne tenkt seg å bli ambulansearbeider, så oppfordrer jeg dem til å komme og hospitere et døgn, for å se om dette er noen for dem, sier Bettina.


Fast bestemt på å bli ambulansearbeider

Nikita kommer opprinnelig fra Malvik. Nå bor han i Trondheim, midt i Tempe-krysset, forteller han. Han synes det er veldig behagelig å komme til Rindal på jobb. Det er rolige omgivelser på ambulansestasjonen. Han synes det er veldig fint i Rindal, og mye hyggelige folk. Nikita er fotballspiller, så han har vært innom Rindalshallen og testet kunstgresset. Han er overrasket over hvor mye bra man har fått til i Rindal.

Nikita har visst at han ville bli ambulansearbeider helt fra første året på videregående. Da intervjuet han en ambulansearbeider i forbindelse med en skoleoppgave, og ble veldig inspirert av det.

– Det er viktig å kunne gjøre en forskjell, å kunne redde liv. Jobben er krevende, utfordrende og lærerik, sier han.


Rosten er samlingspunktet

De to lærlingene synes at de har mange fordeler ved å jobbe sammen. De lærer av hverandre, og om det er noe de lurer på, og må finne ut av, så kan de lære sammen. De synes at de har veldig god oppfølging på ambulansestasjonen i Rindal.

– Det er en fordel for oss som jobber her fast også, sier Bettina. – Vi må også tenke mer, og holder kunnskapene bedre ved like.

Lærlingene er av og til inne på Rosten ambulansestasjon i Trondheim, både på fagdager, kurs og for å være med på vakter i byen. Rosten ambulansestasjon er et samlingspunkt både for ambulansefolk og folk fra AMK-sentralen. Luftambulansen har også base der.

Førsteårslærlingene har samlinger på Rosten annenhver uke, og andreårslærlingene har faste vakter der. Ferdig utdannede ambulansearbeidere må også holde kunnskapene ved like, så de har vakter på Rosten ca en gang i året.

– Det er veldig interessant, og det er hyggelig å bli kjent med flere som jobber med det samme, sier Bettina. – Sist uke hadde vi en fagdag om smittevern, så nå er vi litt prega av det, smiler hun.

Det er stadig utvikling innenfor ambulansearbeiderfaget, så det er viktig å holde seg oppdatert.

Det nye nødnettet har fungert stort sett bra. Det har mye bedre dekning, og det er avlyttingsfritt. Det er en stor fordel at de kan kommunisere over fylkesgrensene, og at de kan kommunisere direkte med brann og politi.


Fin stasjon i Rindal

Det er til sammen 9 personer som jobber ved ambulansestasjonen i Rindal. Da er lærlingene inkludert.

Ambulansearbeiderne i Rindal synes de har det veldig bra på den nye stasjonen, som de selv fikk være med på å utforme. Her er det god plass med stue, kjøkken, vaskerom og treningsrom. Det er tre soverom med bad, som de bruker når de er på vakt. En stor fordel er det også at de har garasje til bilen i samme bygg. Det hadde de ikke på den gamle stasjonen.

– Jeg har vært innom ganske mange ambulansestasjoner i distriktet, men dette er den fineste, sier Anette.

Ambulansearbeiderne synes det er viktig med et trivelig miljø på stasjonen, for dette er jo hjemme deres i flere døgn i strekk når de er på jobb. Her har de ulike arbeidsoppgaver, og de har en fast ukeplan med arbeidsoppgaver som må gjøres. De utfører alt av renhold og annet husarbeid selv, og de må også sørge for renhold og enkelt vedlikehold av bilen. Ambulansen som de har i Rindal er ganske ny, de fikk den ved påsketider. Det er mye avansert utstyr i bilen, og de må gjennomgås jevnlig. De er nøye på å vaske bilen både innvendig og utvendig etter hver tur.

– Det er et veldig allsidig yrke, sier Anette. – Man må kunne mye forskjellig.

Nikita og Anette.jpg


Ny stasjonsleder fra nyttår

Bettina Røen Helgetun er stasjonsleder i Rindal ut året. Lederjobben har vært en del av stillingen hennes. Fra årsskiftet endres organisasjonsstrukturen, og stasjonslederjobben blir nesten en ren kontorjobb.

– Det ønsker jeg ikke. Jeg vil være med på det praktiske arbeidet, så da går jeg tilbake til å bli en «vanlig» ambulansearbeider, sier Bettina.

Rindal får da en ny stasjonsleder, som samtidig vil være leder for ambulansestasjonene i Orkdal og Melhus. Den nye stasjonslederen er godt kjent i ambulansemiljøet, så det vil nok fungere bra.