Leserinnlegg:
Kommunereformen under debatt
Kommunereformen under debatt
Av. Jon Sveen
Omfang og i vilken himmelretning vår kjære kommune skal orientere seg mot, er naturlig nok ingen lett sak for herr og fru med boadresse i Rindal. Lett er det heller ikke å trylle ut av hatten argumenter som allerede ikke er luftet. Her må man trå forsiktig.
Selv vil jeg bare fastslå at den livgivende solen står opp i øst. Så får en og hver stå fritt til å tolke den virkeligheten. Og med hensyn til å strø pepper over kommunens byggeaktivitet, er det bare å vise til bl.a. Rindalshuset, som i dag fullt ut har funnet sin plass som en viamininnsprøytning innen trivsel og velvære. Ellers holder det vel ikke overfor de som ønsker å etablere ny næringsvirksomhet eller å ekspandere å antyde klar tomt eller lokaler hvis i så fall....
At en overflytting til Sør-Trøndelag på ingen måte er nye tanker, viser følgende utdrag fra et innlegg i lokalavisa ”Sør-Trøndelag” for nesten 64 år siden, 28.11.1950. Da var det senterpartiordfører Nils Aune som var kaptein på skuta:
-------------------------------------------------------
Rindalingene viser hva godt samarbeid betyr
Reiste samfunnshus til omlag 150.000 kroner,
men det kostet dem bare 60.000
Metoden er ingen hemmelighet: Den heter SAMARBEIDSEVNE og INNSATSVILJE
”Vi gir oss ikke”, sa ordører Aune i Rindal, da jeg nylig spurte ham om hvorledes det går med bygdas overflytting fra Møre og Romsdal fylke til Sør-Trøndelag. Lenge har rindalingene gjort krav om at deres bygd skal bli Trøndelags-kommune. Hele befolkningen vil det, men de avgjørende myndigheter ser ikke ut til å forhaste seg med å oppfylle bygdas samstemmige ønske. Men departementet kunne like gjerne bestemme seg med det samme, for Aune har sagt at ”vi gir oss ikke” og da blir det tilslutt som rindalingene vil likevel.
For de har to gode vaner i den tynt befolkede bygda ved inngangen til Trollheimen, de har pågangsmot og samarbeidsvilje.
I barsk lende ligger Rindal , men aldri har fylke eller stat ødslet med penger til bruer og veger i denne kommunen. Så har bygdefolket sjøl tatt fatt. Bare som et eksempel kan en nevne brubygging over Rinna. Med dugnadsarbeid og penger de fikk inn ved tilstelninger bygde rindalingene for ikke lenge siden to bruer over elva, og somme stunder går rindalingene løs på storoppgaver også. Nylig bygde en strevsom bonde aleine en ganske stor bru for å knytte garden sin bedre til grannelag og storveg. Bygda er svær i utstrekning, så de omlag 2500 menneskene som bor der skal ikke nettopp slå albuene i hverandre, når de rører på seg.
Og jeg vet at De har hørt om rinndalinger som skiløperen Edvin Landsem og skuespiller Øyvind Øyen, men jeg tror De er ukjent med den presentasjonen noen hundre av deres sambygdinger utførte for ikke lenge siden. De reiste nemlig et forsamlingshus (mrk. TROLLHEIM) eller samfunnshus for omlag 60.000 kroner i kontant utlegg, mens bygget rundt regnet er verdt 100.000 mer. Bøndern gav gratis tømmer, en forretning f.eks. 1.000 kroner i sement, og bygdefolket ellers gav arbeidskraft.
Ideen til samfunnshuset kom fra herredsstyret i 1939. Det var den daværende ordfører Bakken, som mente at bygda burde bygge et hus til sammenkomster. Men om ideen kom fra herredsstyret, var det ikke antydning til politikk i saken. De som gikk sammen om å bygge var husmorlaget, bondelaget og småbrukerlaget. Arbeidet med tomt og grunnmur tok til i 1939, og trulig hadde huset stått ferdig i 1940 hadde ikke krigen kommet.
Innlegget i avisa ”Sør-Trøndelag” avsluttes med følgende konklusjon:
I dag har rindalingene 35.000 kroner i gjeld på samfunnshuset. Så med de inntektene vi har av kinoen og annen utleie, skulle det ikke være vanskelig å klare renter og avdrag, sier Mikkel Rindal, som har sittet som idrettslagets respresentant i husnemnda.
Like utenfor samfunnshuset er rindalingene alt i gang med en ny og stor dugnadsvirksomhet, og i løpet av sommeren 1951 håper karene å ha det prektige nye idrettsanlegget ferdig. Her blir det grasbane og tumleplass for friidrettsfolket.
Vi skal ta hatten av for folket i denne grensebygda innved Trollheimen. Kunne samme gode samfunnsånd og arbeidsvilje herske i alle landets bygder og byer, ville tidas økonomiske stormer ikke true Norge så hardt som de gjør i dag.
------------------------------------------------------------