Kommunereformen – et vanskelig og viktig valg

Politikerne gir sine råd:
Mens informasjonsheftet var ryddig og nøytralt, så kan en neppe si det om de politiske rådene vi får servert i etterkant. Svaret er enten Nullalternativet, eller så Orkdalsalternativet. Nordmørsalternativet nevnes lite, og når det nevnes blir det helst i negative ordelag. Det synes opplest og vedtatt at dersom Nordmørsalternativet faller i fullversjon (S+H+R), ja så er det ikke politisk aktuelt å ta opp invitten fra Surnadal om å forhandle videre om en løsning med Rindal og Surnadal. Dette er bare ikke til å fatte med bakgrunn i informasjonen som kom fram gjennom innbyggerundersøkelsen sist sommer. Der fikk alternativet Surnadal og Rindal klart høyest score av sammenslåingsalternativene med 4,1, eller sagt mer forståelig; fikk et positivitetsutsagn på 68,3%. Orkdalsalternativet fikk et positivitetsutsagn på 60% (score 3,6) mens nullallternativet fikk et positivitetsutsagn på 83,3% (score 5,0).

Aksjonsgruppa for en åpnere kommunereformprosess har avgjort ingen fasit, men tillater seg likevel å tenke slik om de forskjellige alternativene:

Hva får vi med Nullalternativet?
•    Vi beholder vår suverenitet slik vi har hatt det siden 1858.  
•    Vi markerer at vi ikke godtar den sterke sentraliseringseffekten som kommunereformen legger opp til.
•    Vi får en usikker økonomisk framtid som ligger i hendene på det stortingsflertall som styrer til enhver tid.
•    Kommunens informasjonshefte beskriver dette på en god måte på side 6-7.
Tør hodet mene det hjertet ønsker?

Hva får vi med Orkdalsalternativet?
•    Vi blir garantert trøndere uten at vi behøver å søke mer om det.
•    Vi blir del av en kommune med inntil 28000 innbyggere der veksten ligger i Skaun og Orkdal. Vår politiske innflytelse blir som rimelig er svært liten, de fleste saker handler ikke om utvikling verken i Rindal eller i Hoston. (Les gjerne kommuneplanens samfunnsdel side 9 pkt 9. Her har kommunestyret i juni 2015 enstemmig vedtatt de viktigste spørsmålene å stille i forbindelse med kommunereformen.)
•    Gjennomsnittsrindalingen får en reiseavstand til kommunesenteret på 54 km med varierende vegstandard. Det er godt i overkant av hva som regnes som akseptabel pendleavstand. Det er nok også hovedforklaringen på at bare 26 rindalinger pendler til Orkdal i dag. Arbeidsmarkedet er minst like godt eller bedre i Orkdal enn i Surnadal, men dit det er flere enn 150 rindalinger som pendler.
•    Vi skaper en usikkerhet for næringslivet i Rindal rundt hva som blir den framtidige arbeidsgiveravgiften. Orkdal kommune har i dag høyeste sats med 14,1%, Rindal har laveste med 6,4%. Ingen kommune i Norge har i dag differensiert avgift innen sine grenser. Selv om det skal arbeides for å beholde laveste arbeidsgiveravgiftssats, vet ingen resultatet etter 2021. Dersom rindalsbedriftene skulle ha betalt høy sats basert på regnskapstallene for 2014, ville de måtte betale vel 12 mill mer enn i dag! Dette ville ha medført at ytterligere 8 bedrifter hadde fått negativt driftsresultat i 2014.
•    Bønder som bygger fjøs i Rindal får inntil 600.000 mindre i tilskudd fra Inovasjon Norge som del av Orkladal enn i dag som kommune i M&R.
•    Vi kommer inn i et veifylke som har mer enn 20% lavere fastdekkeandel på fylkesvegnettet enn dagens M&R. Dette sier i klartekst at det ikke vil bli lettere å argumentere inn for eksempel reasfaltering av fylkesveger i Rindal enn i dag.
•    Vi får akkurat samme trygghet for å beholde vår tilknytning til St.Olavs som vi har som selvstendig eller sammenslått kommune i M&R
•    Vi får enklere tilgang til vgs i Orkdal og Meldal, men må gjøre grep for å opprettholde en tilsvarende ordning som vi har i dag ved Surnadal vgs
•    Etablerte samarbeidsløsninger vestover må vurderes videreført eller avviklet. Det tar tid å trene opp igjen god samhandling om krevende tjenesteproduksjon. Etablerte samarbeidsløsninger nordover blir enklere å videreutvikle.
•    Det er større sannsynlighet for nedgang i folketall og bosetting i Rindal med Orkdalsalternativet enn med å velge ett av de to andre alternativene. Dette i hovedsak fordi pendleavstanden blir i største laget for varig pendling.

Hva får vi med Nordmørsalternativet?
•    Vi får en kommune som er mest lik det som er dagens hverdagsregion.
•    Vi blir del av en kommune med 9500 innbyggere (eller 8000 med bare R+S) som i stor grad har felles utfordringer og kultur/struktur
•    Gjennomsnittsrindalingen får en reiseavstand til kommunesenteret på 30 km med god vegstandard. Det forklarer langt på veg hvorfor over 150 rindalinger pendler til Surnadal i dag. Dette er klart innenfor det som i dag regnes som akseptabel pendleavstand
•    Vi skaper ikke usikkerhet for næringslivet rundt hva som blir den framtidige arbeidsgiveravgiften
•    Vi beholder dagens tilskottsordninger for landbruket
•    Det er større sannsynlighet for å opprettholde folketall og bosetting i Rindal med Nordmørsalternativet enn ved å velge Orkdalsalternativet. Dette i hovedsak fordi pendleavstanden er grei i forhold til varig pendling med Rindal som boplass
•    Vi får en krevende samferdselsprioritering dersom det blir R+S+H. Dersom det blir R+S vil dette ikke være noe problem

Konklusjon?
•    Hjertet vil nullalternativet, men hodet er i sterk tvil...
•    Skal vi gå for sammenslåing foretrekker vi klart Nordmørsalternativet. Vi velger å ta sjansen på at det politiske flertallet i Rindal vil komme til fornuft og inngå forhandlinger med Surnadal dersom fullversjonen S+H+R skulle falle. Dette forutsetter at et tydelig flertall av rindalingene velger Nordmørsalternativet under spørsmål 2 på stemmeseddelen, og/eller at dette blir et tydelig ønske i innbyggerundersøkelsen.
•    Det er ikke Rindals rolle å oppfylle alle regjeringens ønsker om store kommuner, R+S+H eller også R+S er det klart beste alternativ for Rindal, og stort nok til å få nødvendig støtte fra sentralmakten, jfr. Sanners aksept til Leksvik/Rissa

En apell til forhandlingsutvalget:
Forhandlingsutvalget har vært urokkelige på, senest på trollheimsporten 12.05: ”Det er en forutsetning at den nye kommunen blir en del av Trøndelag eller en fremtidig region Midt-Norge. Alle tre presiserer at dette punktet er svært viktig, og ikke må bagatelliseres.”
Dette gir utrykk for en politisk overbevisning som vi aldri har fått en skriftlig argumentasjon på. Hvorfor er dette så viktig at det måtte med som forutsetning i intensjonsavtalen S+H+R? Dette greier vi  med vår beste vilje ikke å skjønne, enda mindre etter at kommunen fikk avslag på søknaden om overføring. Vi kan da vel ta dette som del av regionreformen?
Vennligst, gi oss en grei skriftlig begrunnelse for dette!

Rindal, 16. Mai 2016
Aksjonsgruppa for en åpnere kommunereformprosess v/Jon Kristian Aune, Ingrid Rognskog, Terje Børset, Anne Grete Grytbakk, Magne Løfaldli og Johan Helgetun