Kler av seg Kristendommen

Korset på kirkegårdsporten på Kvernes skal vekk, står det å lese i Tidens Krav. Bårehuset på Bremsnes er allerede strippet for kristne symboler. Det er Jostein Seljehaug som rapporterer dette i en liten lesernotis.

Norge kler av seg Kristendommen i rasende fart. En må virkelig spørre seg hvor motoren i denne prosessen befinner seg. Dette har jeg virkelig lurt på en tid, og jeg er kommet til at det er norske media som driver denne prosessen. Norske media er nå i sterk grad bemannet med kristofober (et ord jeg er stolt av å ha oppfunnet!) – og de er ytterligere bemannet med islamofile venstrepopulister. Det foregår en iskald usynliggjøring av Kristendommen med dette mannskapet i norske media. Resultatet er blitt en lammelse av kristne ytringer og livsytringer i det offentlige rom.

Dertil kommer at kristendomsundervisningen som har vært svært solid i den norske skolen, nå er sterkt svekket, et vakuum som den fristilte tidligere statskirken aldri vil kunne fylle igjen. De norske lærerne har vært solid utdannet for å undervise i kristendom. Nå er de erstattet med ad hoc opplegg med amatører. De langsiktige konsekvensene av dette forsøket med å oppdra barn i et livssynsmessig vakuum skal bli skjebnesvangert.

I 2024 kan vi feire 1000-årsjubileet for det kristne kongedømme i Norge, for da er det 1000 år siden Olav den Hellige knesatte det i Norges første grunnlov: Kristenretten, som var bygget på kunnskaper fra hans dannelsesopphold i Rouen i Normandie. Stortinget forsøkte å avlive det kristne kongedømme i Norge siste gang de mekket på Grunnloven av 1814, hvor Kristenretten fremdeles ligger som en blykjøl. Stortinget ville avskaffe kravet om at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk lutherske tro. Men, Kong Harald V som er 34. generasjon i rett linje fra Olav den Hellige, nedla veto. Dette Kongens veto ble grundig underkommunisert av kristofobene i norske media, men er likevel en realitet. Kongen forsvarte her grunnprinsippet i den norske Grunnloven: Det kristne kongedømme.

Den norske lutherske kirke har ikke vært godt nok forberedt på skismaet med staten. Det kunne skrives mye om det, dessverre. Det vi har sett, er at bedehusene er blitt solgt, og bedehusfolket har overtatt kirken. Kirkens sakrale rom er blitt et bedehus – et forsamlingshus, hvor man sitter i benkene og spiser «skoffkak’» og drikker kaffe mens skravla går og Gud gjemmer seg i veggene.

For et år siden var jeg tilstede på konfirmasjon i Tingvoll kirke, et kirkerom som har huset en høykirkelig kirkepraksis underlagt Nidaros bispedømme, helt til Møre bispedømme – «bedehusbispedømmet» ble opprettet, og Nordmøre måtte forlate Nidaros. Min fars familie har tilhørt Tingvoll kirke, og der har en nå sittet på familiens kirkelige begivenheter. Men på konfirmasjonen forrige vår – da kom ikke Gud. Tingvollgjeldingene fylte dette sitt 800 år gamle sakrale rom i kirken til siste plass, såpevasket og med nystrøkne bunadsskjorter og nyvasket hår – klare for å møte sin Gud, sammen med familiens vakre ungdom – men Gud kom ikke.

Tar vi Kristendommens siviliseringsprosjekt ut av Europas historiebok, så vil vi stå igjen med bare permene, men Kristendommen har aldri vært så forfulgt som nå. Midtøsten er blitt tømt for kristne i en ufattelig veldig fart, og utdrivelsen er skjedd fra eksternt hold. Hos oss skjer avhendingen av Kristendommen innenfra, og selvutslettelsen skjer slett ikke bare ved hjelp av humanetikernes militante og rasende angrep, men fra den Bøygen som gjemmer seg i norsk mediaverden.

Det er kommet en bestselger om kristendomsforfølgelsen som foregår akkurat NÅ: «Forfulgt. Den globale krigen mot kristne. Rapport fra fronten.»  av John L. Allen jr. Den kan kjøpes på nettbutikken til St.Olav bokhandel i Oslo.

Kristendommens kjerne er Kristi nye hovedbud: «Du skal elske din neste som deg selv». Uansett hvem som kommer til vårt land, så skal vi la dem bo i vårt telt, men vi skal ikke føle oss forpliktet til å overlate teltet til dem og selv sitte utenfor i natten. Vi skal ikke føle oss forpliktet til å rive korset av kirkegårdsportene våre. Vi skal ikke føle oss forpliktet til å fjerne kristne symboler fra kirkens bårehus. Hvis den norske stat ønsker sekulære bårehus og kirkegårder, sekulære navneseremonier, sekulære «konfirmasjoner», sekulære vielser, så må staten ta seg sammen og skaffe dette tilbudet og ikke lenger overlate det til sekten Humanetisk forbund. Stat og kommune må skaffe rom for disse prosedyrene på rådhuset eller dertil egnet sted, for nå er kirken skilt fra staten i Norge, og da kan ikke staten komme springende etter kirken og rive korsene av kristne kirkegårdsporter. Vi kan ikke ha slike hybridløsninger når staten og Den norske lutherske kirke nå har gjennomgått sitt skisma.

Kvernes kirkegård, hvor korset skal fjernes fra kirkegårdsporten – angår meg, for min tante, Else Skuggevik Angvik, falt ned kjellertrappen i Kvernes prestegård da hun bar sitt første barn. Hun var alene hjemme og lå død på kjellergulvet da hennes mann, prosten, kom hjem. De er derfor to som ligger i hennes grav på Kvernes. Jeg synes det er revolterende at korset skal fjernes fra kirkegårdsporten der! Skam seg!
 

Glærum. 4.juli-2017

Dordi Skuggevik.