Kjære ordførere i Meldal, Rindal og Orkdal

Hilstad, Bang og Heggem

Jeg vil dele med dere hvordan jeg har det på min arbeidsvei, for den er slettes ikke grei.

Jeg kommer på jobb og tar den røde uniformen på, går ut i garasjen for å ta den daglige kontrollen.

Ambulansen må være i orden til enhver tid, da det er den som gjør at vi kommer frem for å redde liv.

Et rødt akutt oppdrag vi får, og jeg tenker «uff, hu hei hvor det skal gå»

Da er det ikke pasienten som får et uff, men tanken på at jeg ikke kommer fram så fort som jeg ønsker.

For veien er humpet å hei hvor det går, det humper og dumper med blålysene og bilen vår.

Fra Rindal vi kjører, det rister, skrangler og smeller. I de verste humpene må vi bremse helt ned så vi ikke slår i stykker utstyr og lemmer.

Dyrebare sekunder vi mister, når vi med den store bilen må få opp igjen farten.

Men vi kommer ikke unna, vi må se bak i bilen. Står senga på plass eller er alt hoppet over til andre siden?

Heldigvis er senga og det tunge utstyret godt sikret, men vi må bak i bilen når vi kommer fram, for å rydde små ting som har hoppet ut av hyller.

Vi kommer fram til pasienten etter det som føles en alt for lang tur, dere kan bare tenke dere hvordan det er å ligge bak i ambulansen til sykehuset, au uhu.

Vi får levert pasienten på sykehuset, og får en grønn retur til sykehjem. Vi legger pasienten inn i ambulansen og må på forhånd beklage de dårlige veiene vi må kjøre for å få pasienten hjem.

Her kjører vi normal fart, prøver å ta hensyn til alle humper og dumper. Vi kommer ikke unna og det humper og dumper i bilen vår.

Når skal forresten det verste krateret i Storåsbakken ordnes?

Vi nærmer oss sykehjemmet, og pasienten sier et oppgitt «huff». Og min makker sier med sin galgenhumor at det er bra pasienten har bilbelte på i senga, om ikke hadde pasienten vært i taket flere ganger under turen.  

Men fra spøk og nødrim til alvor; om jeg ikke her fikk beskrevet godt nok for dere hvordan FV65 er, så skal jeg ordne slik at jeg får lånt meg en bil som ikke er operativ, til å kjøre en tur, der dere er hjertelig velkommen til å bli med. Da får dere kjenne det på kroppen selv hvordan veien er for oss. Det er dere som har mulighet til å trykke på de riktige knappene for å få vegen utbedret rimelig fort. Ta gjerne med noen som har ansvaret for FV65 på turen. Skulle gjerne kjørt fartsgrensa med dere på tørre fine veier, men egensikkerhet kommer først, så vi må nok ta det roligere så dere ikke må bli igjen på sykehuset med kompresjonsskade i ryggen…

Mari Rikstad