Kaptein Sissel klar for VM

 - NFF hevder at vi ikke er toppidrettsutøvere, og dermed får vi ingen støtte. Jeg må betale både reise og opphold fra egen lomme. Jeg har forsøkt å få sponsorer, men kun to har gitt positiv tilbakemelding på hendvendelsen; Surnadal hørselforening og Gjensidige. Så oppfordringen blir herved sendt til lokalt næringsliv: Vil du være sponsoren min, så ta gjerne kontakt med meg, sier den spreke trebarnsmora.

VM i futsal arrangeres i Ørebro i Sverige 18-26 november. De 11 kvinnelagene er delt inn i 3 puljer. Norge er i pulje med England og Nederland. Australia var også i samme pulje, men trakk seg. De to beste lagene fra hver pulje, pluss de to beste 3` erne møtes til kvartfinaler. Norge deltok i VM i futsal for første gang for 4 år siden i Bulgaria, og fikk da sin beste mesterskapsplassering med en flott 4.plass etter et bittert tap i semifinalen på straffesparkonkurranse mot England.

Sissel er som veteran å rekne på landslaget for døve. Med sine 37 år er hun den eldste spilleren i troppen. - Gjennomsnittsalderen er rundt 18 år, så jeg fungere nesten som en reservemamma smiler Lysø. - Jeg debuterte på landslaget i 2005 i Deaflympics (OL for døve) i Australia. Da spilte vi vanlig 11'er  fotball. Så var jeg med på EM i futsal i Russland i 2006 og EM i futsal i Sveits i 2010. Så dette er mitt første verdensmesterskap, sier Lysø som for første gang har rollen som kaptein på landslaget. - Jeg er takknemmelig for tilliten trenene viser med å gi meg en slik rolle, og jeg håper at jeg takler den utfordringen greit. - Vi har utrolige flinke trenere i Jan Lervåg og Jan Inge Skårvold. De begynte å trene oss for 2 år siden. De har masse erfaring som trenere, og er veldig flinke på det fotballfaglige, og har lært oss mye om skadeforebygging, kosthold og restitusjon. Jeg vil si at trenerne er en av grunnene til at jeg fortsatt er med på landslaget, sier Lysø som har ambisjoner om å komme tilbake til Surnadal med medalje - Målet er helt klart å ta medalje i VM.

Sissel er trebarnsmor og jobber som vernepleier på Øye skule, så i en travel hverdag er det ikke enkelt å forberede seg til et mesterskap. - Mine egne forberedelser har vært gode, jeg har trent  jevnt i hele år, og vært med på en del treninger med fotballdamelaget her i Surnadal. I tillegg løper jeg mye intervall på tredemølla jeg har hjemme, den har vært veldig god å ha når man har tre barn og en mann som er en del borte på kveldstid. Den siste måneden har jeg også trent på Trollheimen treningssenter, så nå er jeg oppe i 4-5 treninger for uka. Landslaget har hatt fem samlinger i løpet av året, noe som dessverre er alt for få i forkant av VM. Jeg skulle ønsket vi hadde hatt flere samlinger for å få økt samspillet mellom oss spillerne, men det er ikke så lett å samles når spillerne kommer fra både Trondheim, Oslo og Bergen. Så det blir spennende å se hvordan det vil slå ut i VM, sier Lysø som egentlig har lagt opp på landslaget. - Jeg syns egentlig jeg er for gammel til å være med på landslaget  og trodde i fjor at EM i Sveits var mitt siste mesterskap, men når mesterskapet var ferdig satt jeg igjen med en skikkelig god følelse. Det er så god stemning i laget, og man får så mange gode opplevelser og minner ved å reise rundt i verden og være med og spille fotball. Det er også en ære å få spille med flagget på brystkassa, så jeg klarte ikke å si nei da de ville ha med meg videre. I tillegg har jeg stor glede av det sosiale når jeg spiller sammen med andre døve, for da foregår kommunikasjonen på mine egne premisser, der vi snakker tegnspråk. Det er som å "komme hjem" når jeg treffer døvemiljøet, sier Sissel som selv er avhengig av høreapparat på begge ører.

- Nå gleder meg veldig til å reise til VM, og vi har hørt rykter om at det er en del nordmenn som kommer nedover for å heie på oss, det er jo ikke lange veien fra Oslo til Ørebro. Ellers må jeg få takke min mann, som støtter min deltakelse på forskjellige mesterskap, han forstår behovet mitt for å treffe andre døve, jeg er jo eneste tunghørt her i bygda som behersker tegnspråk. Foreldre, svigermor og naboer har også hjulpet meg med barnepass slik at  jeg har fått trent. En stor takk til alle sammen, avslutter Lysø.

Trollheimsporten ønsker Sissel lykke til med verdensmesterskapet!