Inspirerende Optimistkonferanse

Konferansen ble stødig ledet av journalist, forfatter og fotballtrener Otto Ulseth; - Rindal er bygd av optimister, mente han. Gøran Bolme innledet med et hjertesukk over å måtte ha personalsamtale HMS-kurs med seg selv i sin enmannsbedrift, og hadde skrevet en egen HMS-sang.

Fra Liverpoolspiller til villaksbonde
Etter at karrieren som fotballspiller tok slutt, tok Heggem over hjemgården Aunan i Rennebu og slo seg opp som villaksbonde. Dette hadde ikke vært mulig om han ikke hadde tenkt som et gruveprosjekt; nemlig å ha et eget lite «omstillingsfond» med oppsparing av midler når pågangen er som størst i bakhånd. Heggem gikk dessuten langt i å sammenligne fotballspillere med gruver; - Etter noen gode år, er det bare slagget som ligger igjen, spøkte han. Det som imidlertid er fellestrekk mellom fotballspillere og gruver, er at ingen av dem har evige ressurser, og at man dermed må legge planer for endring. 

For Heggems del ble altså denne endringa Aunan Lodge. Den stod ferdig i 2004, og da hadde han bygd om hjemgårdens potetlager til flerbrukshus, og satt opp utleiehytter, og ei større hytte som fikk det passende navnet Anfield. Det ble med andre ord ikke noen pensjonisttilværelse som fortballspiller; plutselig ble han byggherre, bedriftsutvikler og ellers alt det en egen bedrift bringer med seg. Samarbeidet med naboene var også sentralt; i dag leier han laksevald fra 13 bønder. 

- Aunan Lodge har blitt et produkt jeg er alvorlig stolt over! sa Heggem. Han vektla videre viktigheten av å ha med seg gode folk på laget, for hans del både guider, kokker og servitører, og dessuten være ærekjær overfor de besøkendes tid. 

Det er ingen tvil om at produktet hans har fått et godt rykte; han kunne fortelle at han for et par uker siden fikk en henvendelse fra en kar i Japan som vil komme og fiske. 

Heggem avsluttet med å oppfordre til å se mulighetene i det lokale: - For oss som bor i elvedalen, er ikke en laks noe stort. Men for andre er dette kjempestort! sa han. Villaksen vi har i Norge er en unik ressurs som vi må ta vare på, mente han, og håpet at han kan drive som villaksbonde i mange år til. 

Tilbake til bygda
Astrid Meland representerer de av bygdafolket som har gjort det skarpt i hovedstaden, blant annet gjennom sitt virke som kommentator i VG. Hun hadde noen alternative løsninger på hvordan å trekke folk til bygda, basert på egen erfaring. 

- Jeg skulle i alle fall ikke flytte tilbake til Rindal, sa Astrid om tenåringsutgaven om seg selv. Men så var det akkurat det som skjedde. Og det skyldtes ikke verken gratis tomter eller gode helsetjenester; - Det var en kar! sa hun. Hennes forslag til rekruttering tilbake til bygda, ble dermed å kle opp de lokale mennene fint til påske og jul. Meland har nemlig erfart at menn fra dalføret både kan hugge ved og lukeparkere, og da fikk det bare være at de vil ha pølse til hvert måltid og at det å lage barn omtales som «å sett på». Hun var videre full av lovord om hjemmebesøk fra helsesøster etter fødsel og at sønnen har sjanse på å få barnehageplass før han blir konfirmert. 

Astrids innlegg dreide seg rundt kommunesammenslåing, og var til konferansier Otto Ulseths overraskelse ganske positiv til dette. Meland mente at vi får sentralisering uansett; - Jeg tror vi står sterkere sammen! På spørsmål fra Ulseth om hun ikke trodde at Rindal kunne klare seg alene, svarte hun at hun trodde at det kunne bli ensomt og «turt» dersom kommunen får store kommuner rundt seg. Dersom de har avtaler innad i sine kommuner, ville det være liten grunn til å samarbeide med en liten kommune som Rindal. 

Meland hadde videre registrert bekymringer for lokaldemokratiet i en ny kommune, men dette var ikke en bekymring hun delte. - Jeg ser stor engasjement nå, sa hun, med tanke på alle leserinnlegg og andre ytringer som har kommet i anledning sammenslåing, og syntes ikke det var noen grunn til å tro at dette engasjementet ville gå over. Hun mente videre at den pågående digitaliseringa i samfunnet vil gjøre det lett å forholde seg til en ny kommune som bruker da en ville slippe å oppsøke kommunehuset så mye; - Det er tamt å være på kommunehuset, spøkte hun. 

Lokal høyteknologi
Kjetil Halle ga en orientering om hvordan El-Watch har vokst og i dag opererer. El-Watch ble stifta av Tor Øistein Skjermo og Ole Furuhaug med en idé om å lage et system som avdekker varmgang i elektriske anlegg på et tidlig tidspunkt. Denne ideen ble diskutert på kaffelag, og Halle som i dag er daglig leder, mente dette ikke var helt normalt samtaletema på kaffelag. Teknologien var imidlertid ikke til stede i 2002 da selskapet ble startet. 

I dag jobber El-Watch med radiostyring, betalingsløsninger, sensorer og innovasjon både internt og eksternt. De er noe så sjeldent som ei høyteknologibedrift i Rindal, og i sine moderne lokaler i Rindal sentrum har de topp moderne utstyr, blant annet en 3D-printer. Kundene begynner å bli mange, og de har arbeid på gang for en stor, og enda hemmelig 

De har sju ansatte, og tre som for tiden er innleide. Som om ikke det var nok, leter de i disse etter fire nye ansatte, nemilig en servicetekniker, en dataingeniør, en elektronikkingeniør samt en prosjektingeniør. En bedrift i vekst! Da er det bra at de har store og luftige lokaler å vokse i.

Et av selskapets nyere prosjekter er å lage et system som forteller når maskiner i fabrikkanlegg må etterfylles med råstoff, over smartklokke. Operatørene med smartklokke får varsel på klokka med en vibrasjon, og om meldinga ikke kvitteres for, sendes den i loop til de andre operatørene. 

El-Watch ser framover, og ønsker å være best på trådløs. Det er også en kunnskapssatsning i bedriften, da de ansatte bruker rundt 25% av tida si på å tilegne seg ny kompetanse. Dette trengs på et felt med mye ny teknologi!

Fornybar optimisme
Det ble et fyrverkeri av et kåseri da det var Marianne Meløys tur på Optimistkonferansen. Hun er skuespiller, skuespillforfatter, journalist og kåsør, noe som gjør henne til en rasende festlig og god formidler. Hun mente at optimisme er å ikke tro på stereotypier og myter, og at optimisme og framtidstru er en fornybar ressurs som må vedlikeholdes. 

Meløy hørte først om Rindal på revyfestival, og på snakk om kommunesammenslåing dro hun en uforglemmelig sammenligning om at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er «visarbækkrinj» for kommunesammenslåing - en som skal vise veien, men som ikke skal gjøre noe sjøl. 

Hun framsnakka videre bygda og at det er plass til å være original her. Meløy vektla videre at dersom man skal tiltrekke seg ungdom, må man si at man liker innflyttere, og vise gjestfrihet og nysgjerrighet. Og nettopp framsnakking fremhevet hun som søskenbarnet til optimisme. Ord til ettertanke! 

Rockestjerneinspirasjon
Trendforsker Ståle Økland ville oppfordre Optimistkonferansen til å tenke som en rockestjerne. Han skulle skrive en bok om rockestjerner, en bok om lidenskap, men så endte han med å skrive en bok om ledelse. Han mener at rockestjerner er til stede, er motiverte og tenker på en annen måte. Han fant at rockeband var preget av toleranse, integritet, visjoner, at de var uformelle, og at de hadde en sterk "gjør det selv"-kultur. Riktig nok snakker de fleste bedrifter nok om toleranse, men; - Kan du bo sammen med ledergruppa di i en buss i to uker? spurte Økland; - DA kan man snakke om toleranse, og ikke før, mente han. 

Det ble et energisk og fengende foredrag fra trendforskeren, og han kom også innom det faktum at vi får en eldrebølge i Norge - og da må vi nødvendigvis jobbe hardere, lengre og smartere. Da må vi like, og ha det gøy med det vi jobber med!