tp_leserinnlegg

Leserinnlegg:

Innsparinger i Rindal kommune - de svakeste først?

Vi stiller oss bak leserinnlegg den 10. mars angående innsparing ved Rindal Helsetun.

Sett utenfra har Rindal kommune tidligere virket veldrevet og som et godt sted å bli gammel.

Etter ett år ved Rindal Helsetun er vi imponert over hvor trygg mor opplever omgivelsene, noe som ikke minst skyldes dyktige ansatte og dagens botilbud for dem med spesielle behov. Derfor framstår det som nå ser ut som rasering av alderspsykiatritilbudet overraskende og lite gjennomtenkt. 

I kommunestyresak «Plan for ny helse og omsorgsmodell» fra desember i fjor leser vi at:

«I økonomiplan og handlingsplan for 2016-2019 er det lagt til grunn at 5 sykehjemsplasser som i dag benyttes til alderspsykiatri blir satt i bero. Dette henger bl.a. sammen med at dagtilbud til demente planlegges lagt i dette arealet som er tilknyttet skjerma enhet for demente (Elgråa). Velger en å legge ned ei annen gruppe vil det føre til en annen økonomi. Gruppa som jobber med organisering og arbeidsmåter for bo-tilbudet ved institusjonen ser nærmere på denne problemstillinga."

Dette er i beste fall diffust formulert. At dagtilbudet til demente blir bedre, høres jo bra ut, men betyr det at alderspsykiatritilbudet skal legges ned? Det virker ikke som noen i høringsrunden har oppfattet det slik? Hvem er gruppa som jobber med “organisering og arbeidsmåter”? Det neste vi pårørende hører, pr. tlf. fra avdelingssykepleier denne uken, er at pasientene ved alderpsykiatri skal flyttes innen en måned. Merkelig saksgang. Stiller de ansatte ved Rindal Helsetun seg bak flyttingen? Er det faglig forsvarlig? Det virker ikke slik, og i så fall synes prosessen dårlig forankret hos dem som kjenner pasientene og deres behov.

Hvilke regnestykker er det som understøtter hastebeslutningen om å flytte en skjør gruppe pasienter fra egne leiligheter og ned i et sykehjem med dobbeltrom som synes modne for oppussing? Vi tror det blir en brutal overgang for pasientene og en stor utfordring for de ansatte. Hva blir besparelsen? Blir det ikke behov for alderspsykiatri i Rindal i framtida? Er det et akutt behov for dagplasser for demente som gjør at andre pasienter må flyttes i hui og hast, eller har man tid til å tenke seg litt mer om? Hva med brukermedvirkning? Det burde i hvert fall være et minstekrav at pasienter, ansatte og pårørende er skikkelig informert slik at alle meninger og innspill kan belyses før en avgjørelse blir tatt.

Alle forstår at innsparinger i kommuneøkonomien er utfordrende. Det er selvfølgelig viktig å tilpasse tjenestene ved Rindal Helsetun til framtidige behov. Men hva er de framtidige behovene og hvor raskt bør endringer skje? Brutale og raske nedskjæringer samtidig som størrelsen på kommuneadminstrasjonen synes uendret, framstår som om kommuneledelsen kutter for de svakeste først. 

 

Kristbjørg Løseths familie