Ingenting er umulig

Karstein Mauset og Håkon Fredriksen innledet optimistkonferansen med den vakre sangen «Nordmørsminne» (Hyldbakk/Sommerro). "For vi ska ikkje gløm at vi er nordmøringa, og ikkje trøndera", sa Karstein Mauset, som et lite stikk til rindalsordføreren i salen.
 

Marit Mogset fra Optimistkonferansen ønsket velkommmen årets konferansier Otto Ulseth. Ulseth er forfatter, journalist og fotballtrener, og la på sin side mye vekt på Rindal sin tilknytning til Trøndelag, særlig når det gjelder idrett.
 

Ulseth fortale ei historie om tidligere tiders store skiløper fra Rindal, Sigurd Røen, en gang han var på veg heim fra et stort mesterskap. Han kom fra til jernbanestasjonen på Svorkmo, og skulle gå på ski derfra. Han hadde med seg to par ski og utstyr til både hopp og langrenn, en sekk med klær og flere premier fra mesterskapet, så han var rimelig nedlessa da han var kar til å ta fatt på turen. Da snudde han seg mot stasjonsmesteren og sa " Har du noe gods som skal til Rindal også, kanskje?"
 

Dagens første foredagsholder var tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen, som nå er fylkemann i Hedmark. "Jeg er glad for endelig å få takke rindalingene", sa han og viste et bilde av seg selv, med skiene han brukte, da han ble samlagsmester i skiskyting i 1968. Dette viser at det umulige var mulig også i 1968, spøkte han..


Sigbjørn  Johnsen påpekte forskjellen for barn som blir født i Norge i dag, i forhold til f.eks. i Malawi i Afrika. Både forventet levetid og levekår er svært ulike. Vi var heldige i 1969, vi fant olje, sa Johnsen. Oljeeventyret er et eksempel på at det går an å bli rik, men samtidig gjøre noe ut av det for alle. Oljen tilhører det norske folket. Det er fellesskapets eiendom. Det forvaltes av Stortinget, på vegne av det norske folket, for framtida.

Hvorfor har Norge blitt det der i dag? spurte Johnsen. Vi har bygd Norge i fellesskap, og vi har bygd nasjonen. Det er to forskjellige ting. Å bygge Norge er som fysisk å bygge ei bru. Men for å bygge en nasjon må vi bygge bruer mellom mennesker. Vi lever av hverandres innsats, og er avhengige av hverandre. Vi skal spille hverandre gode, slik som Nils Arne Eggen sa. Vi er verdensmestre i velferd og livskvalitet. Men  vi er også avhengige av andre land, og vi er avhengige av at det går bra for andre.

Vi som er født i 1950 har vært med på mye, sa han. Mulighetene bor inni hvert enkelt menneske. Ingenting er umulig før en har prøvd det. Man kan tenke som Ludvig «det er fali det», eller man kan være optimist, som Solan Gundersen.


Vi trenger trygge rammer rundt menneskers liv. Ingenting er umulig. Det er alltid tid til å endre mening, alltid tid til å endre holdninger, sa Johnsen. Når folk har det bra er vi tryggest, og mest kreative. Da kan vi dra felleskapet framover, og dyrke fram gode holdninger.

Sigbjørn Johnsen avsluttet med noe sitater, bl.a. Alf Prøysens vise «Spelldåsen». Les den teksten!, sa Johnsen. Moralen i den visa er: Pass på mennesket!

«I mange år gikk jeg rundt og var bekymret. Det hadde jeg liten glede av»  har den danske lyrikeren Benny Andersen sagt.

Johnsen la i sitt foredrag mye vekt på forholdet mellom mennsker, og flettet inn en del morsomme historier innimellom.