Inga i Firenze

For de av dere som har fulgt med på Facebook gikk ikke akkurat reisen hit som smurt, nå stod jo bildene mine fast i tollen i to uker før det løste seg, og det føltes en stund som om det skulle gå likedan for kunstneren. Men jeg slapp da unna med «bare» 29 timer, en søvnløs natt vandrende rundt på Schiphol og en ombooking via Roma og Bologna før tog til Firenze.
Ellers kan nevnes at det var spesielt å oppleve at galleriet alltid leier inn en kunstkritiker til åpningene sine. Hun hadde brukt mye tid på å sette seg inn i kunsten til hver og en av oss, snakke med oss, skrive anmeldelse om kunsten vår i egen brosjyre som lå fremme på åpninga, og fortelle om dette til publikum som kom. Italiensken min er på turistnivå, så jeg fikk ikke med meg mer enn det mest grunnleggende av en halvtime med livlig, engasjert, gestikulerende kunstkritikk. Det var i grunnen bare å stå ved siden av henne og smile mens hun forklarte! 
Publikum var uvanlig kunstinteressert og hadde mange konkrete spørsmål. Det jeg har fått mest respons på her nede er min elegante bruk av chiaroscuro, at jeg fremstiller følelser på et så poetisk vis, og at personene er naturlige. Flere har referert til det som magisk realisme. Utstillingen henger i en måned, så det blir spennende å følge med på responsen.
Jeg flyr herfra i ettermiddag og lander på Værnes rundt midnatt, hvis alt går etter planen denne gangen da!