Ikke ta fra oss utviklingsmuligheten
Det snakkes mye om klima for tiden. Og det er nok riktig, vi bør stelle kloden på samme måte som bønder har stelt gårdene i generasjoner; med mål om at vi skal levere den til neste driver i bedre stand enn da en selv begynte, skriver styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag, Vegard Smenes i dette leserinnlegget.
På et gårdsbruk er utvikling viktig. Bonden er stadig på jakt etter måter å gjøre ting bedre. Ofte krever det innsats, og som regel gir ikke minste motstands vei god utvikling. Det kan ta år før innsatsen gir noe igjen, hvis en ser bort fra gleden av å skape og utvikle. Den kommer ofte ganske fort og er med på kjøpet. Mye utvikling skjer hver dag av den norske bonden, både på gårdsbruket og i våre foredlingsbedrifter.
Skal utvikling og klima gå hånd i hånd er det viktig å ta vare på jorda, som er den viktigste ressursen vi har. Ødelagt jord eller jord som har redusert avlingspotensiale gir verken god økonomi eller klimagevinst.
Skal en utvikle et gårdsbruk er jorda den viktigste enkeltfaktoren, vi trenger jord for å dyrke fôr og mat. Kun 3% av det norske arealet er dyrket areal.
Myr utgjør nesten 9% av totalt areal. I mange kommuner i Norge utgjør myr i nærhet til eksisterende gårdsbruk et viktig utviklingspotensiale som ikke gir for store transportavstander. Myrjord gir gode avlinger med godt stell.
Selvfølgelig skal landbruket ta tak i kampen for klimaet. Mye er i gang og fokuset er på plass. Statsminister Erna Solberg uttalte på Dyrsku’n i Seljord 2018 at forbudet mot myrdyrking er det enkleste klimatiltaket landbruket kan gjennomføre. Er det å ta minste motstands vei, Erna? Og er det det beste?
Vi må se etter løsninger der vi ikke legger hinder for økt norsk matproduksjon. Klimatiltak som faktisk gir økt produksjon og verdiskapning må prioriteres. At vedtak blir gjort med rett og godt kunnskapsgrunnlag er et viktig utgangspunkt, og jeg tror ikke vi er kommet dit i diskusjonen om myr.
Alle kan gjøre litt, bonden kan gjøre mye. Drenere, kalke, sage ned trær som skygger og gir dårlige vekstvilkår og ellers tiltak som øker fotosyntesen er ting vi allerede gjør men som vi kan bli mye flinkere til. Skal gjødsel og innsatsfaktorer nyttes må fotosyntesen settes i fokus. Listen er lang over ting vi kan bli bedre til, men ingen ting kommer av seg selv.
Nei, Erna. Vi er ikke ute etter minste motstands vei og reduserte utviklingsmuligheter, la oss heller sammen se på mulighetene for å rydde land og åpne kulturlandskapet på en måte som kan glede generasjonene etter oss og gi oss masse gode norske produkter på veien.
Vegard Smenes, styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag