I dag begynner vinterhalvåret

Jordens årstider. Lengst til høyre: Vintersolverv, deretter (i pilenes retning) vårjevndøgn, sommersolverv (lengst til venstre) og høstjevndøgn (nærmest oss).
Illustrasjon: Wikipedia

Over hele kloden er det fredag 12 timer fra soloppgang til solnedgang, dvs. at dag og natt er like lange over hele Jorden, noe som inntrer to ganger i året, nemlig ved vårjevndøgn og høstjevndøgn. På disse to dagene står Solen rett over ekvator, og bare på jevndøgnene kan en person som står ved ekvator, se Solen passere rett over hodet (i senit) midt på dagen.

På Nordpolen forsvinner Solen under horisonten etter å ha vært oppe i et halvt år, og kommer først til syne igjen om 6 måneder – ved vårjevndøgn. På Sydpolen skjer akkurat det motsatte: Solen kommer til syne og holder seg over horisonten i et halvt år for så å gå ned igjen ved vårjevndøgn.

Konsekvenser for Norge
Daglengden avtar nå raskt – aller raskest nord i landet – og vi merker at solvarmen avtar hurtig dag for dag både fordi Solen kommer lavere på himmelen og fordi Solen er opp færre timer i døgnet og dermed har kortere tid til å varme opp bakken og luften. I de stadig lengre nettene mister bakken mye varme til verdensrommet. Dagene blir kortere og Solen vil stå lavere på himmelen helt frem til vintersolverv 21. desember kl. 17.28.

Høstdagene blir raskt kortere og kjøligere når vi har passert høstjevndøgn.
Foto: Anne Mette Sannes

Siden endringene i solinnstrålingen er størst i polområdene, øker temperaturforskjellene raskt mellom polene og områdene lenger syd. Dermed blir gjerne lavtrykkene også kraftigere utover høsten.

Se også http://www.astroevents.no/hostjevn17.html


Anne Mette Sannes & Knut Jørgen Røed Ødegaard
Foto: Privat

Tekst:

Anne Mette Sannes, science fiction-forfatter og vitenskapsformidler
Knut Jørgen Røed Ødegaard, astrofysiker