Hva med Vestlandet Jon Georg Dale?

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) presenterte 2. desember driftsgranskningene for regnskapsåret 2015. Dette er tall som viser inntektsutviklingen i jordbruket fra 2014 til 2015 basert på regnskapstall fra 908 gårdsbruk over hele landet. NIBIOs tall viser heldigvis en pen økning i jordbruksinntekt på 13 prosent på landsbasis og NIBIO kommenterer det slik: «Hovudlinjene i rapporten er økonomisk framgang, og mest til dei største».  Landbruksminister Dale vil nok ta æren for dette og prøve å sole seg i glansen av egen suksess, men det er i liten grad politikken hans som gir økningen. Gode avlinger av korn, gras og grønsaker har bidratt til økning for mange. Været har vært på vår side. TINE, Nortura og Felleskjøpet og de andre varemottakerne og leverandørene til landbruket har alle drevet sin forretning godt og har gitt bøndene gode betingelser. Rentenivået bidrar også betydelig. Men innen alle produksjoner har de store brukene klart bedre inntektsutvikling enn de små. Dette er styrt av politikken.

Igjen ser vi at selv om pilene for inntektsvekst i norsk landbruk peker oppover, så gjelder ikke dette for vestlandlandbruket. Tvert imot har vestlandsbøndenes jordbruksinntekt stått i ro i samme periode. Hvorfor er det sånn?

Scenarioet i innledningen er realiteten for bøndene på Vestlandet. I snitt tjener vi 90000 kr mindre enn en bonde på Jæren. Vi har 277 000 kr/årsverk, altså nesten halvparten av det en vanlig lønnsmottaker får betalt for å jobbe like mange timer. Hadde du funnet deg i det?

Regjeringens politikk gir den effekten at de store brukene har fått inntektsøkning. På Vestlandet er det få store bruk. Vi har et krevende terreng. Jordlappene er små og ligger spredt mellom fjære og fjell langs fjordene og oppe i dalsidene slik turistene setter pris på når de reiser i landsdelen, men det gjør at vi ikke har mulighet til å tilpasse oss regjeringens politikk med å bli stadig større. Den samme utviklingen vil vi nok se dersom vi ser på deler av andre fylker også. Valdres, Hallingdal, Indre Telemark osv vil vise samme utvikling som Vestlandsfylkene. Distriktsjordbruket er taperen i denne utviklinga. Vestlandet som region produserer stadig mindre melk og kjøtt fordi så mange bønder legger ned drifta. Vi er også den regionen der mest areal går ut av drift og begynner å gro igjen. Turistmagneten som vestlandslandskapet har vært er i ferd med å gå tapt som resultat av en forfeilet landbrukspolitikk.

To landbruksministre fra Vestlandet har siden 2013 ført en politikk som rammer hardest i distriktet de selv kommer fra. Statsråd Jon Georg Dale har nå en gylden mulighet til å rette opp i dette. Om kort tid skal han legge frem en jordbruksmelding som skal peke ut retningen for norsk jordbruk i årene som kommer. Driftsgranskningene viser at vestlandsjordbruket må prioriteres. Det betyr at distriktstilskudd, og fraktstøtte må prioriteres og at mindre bruk må få økt andel av landbrukets samlede inntektsøkning.

Erfaringene med regjeringa gjennom tre år gjør at vi ser fram til jordbruksmeldinga med stor interesse og dessverre betydelig skepsis.

Frøydis Haugen, leder Hordaland Bondelag
Anders Felde, Leder Sogn og Fjordane Bondelag
Oddvar Mikkelsen, Leder Møre og Romsdal Bondelag