Hva har naturen noen gang gjort for oss?

Hva har naturen noen gang gjort for oss? Ja, si det! Som oftest er den bare i veien. Som når vi vil bygge kraftverk, veier og kjøpesenter, eller når vi vil ha tak i mineralene i fjellene våre. Siden den så ofte er i veien har regjeringen sagt det skal bli lettere å få tillatelse til å bygge den ut, eller rettere sagt ned.

Men er naturen bare i veien? Nei, ofte gir den oss vel så viktige goder som kraftverkene, veien og kjøpesentrene. Det er så selvsagt at vi ikke ser det. Naturen renser lufta vi puster inn, vannet vi drikker, og jorda vi dyrker maten vår i. Den gir oss klær, medisiner og materialer. Alt leveres gratis. Problemet er når disse tjenestene behandles som verdiløse, fordi de er gratis.

Økosystemtjenester heter det på fagspråket. De tjenestene samspillet av planter og dyr i naturen yter og som vi alle er avhengig av. Hva skjer når arter forsvinner og naturen ikke lenger klarer å gi oss disse tjenestene?

Ta humla, et fryktet insekt vi løper fra for å unngå å bli brent. Har det noe å si om den forsvant? Ja, ganske mye. Humla er livsviktig for at du skal kunne nyte matvarer som kaffe, frukt, bær, nøtter og frø. I Sichuan i Kina må tusenvis av bønder befrukte frukttrærne selv. I California må de importere en million bier for å befrukte mandeltrærne. Befruktningen var gratis inntil biene forsvant.

I Norge har vi registrert 206 forskjellige arter av bier. 12 av bie-artene har sannsynligvis forsvunnet fra norsk natur for godt. Har du balkong, bakgård eller hage, kan du redde humla. Det finnes mange humlevennlige planter, som lavendel, oregano eller timian.

De fleste skjønner raskt at pollinering og biene og humlene som gjør denne jobben gratis for oss er viktige. Men så rik som naturen er så må det da finnes arter som er unyttige? De store rovdyra for eksempel. Gjør de annet enn ugagn? De spiser sau og rein og skaper frykt. Vi må da kunne kvitte oss med dem?

Gjør rovdyra bare skade? Nei, de er med på å regulere hjorteviltbestandene så de ikke blir for store. Det går utover planter og trær. Etter at ulven ble gjeninnført i Yellowstone nasjonalpark i USA fikk vi flere planter og dyr der. Nettopp som en følge av at ulven bidro til å holde stammene av hjortevilt nede, og endret adferdsmønstrene til de andre dyrene.

Rovdyra er også med på å begrense antall førstesider i Dagbladet om flått. Flåtten sprer seg ofte via hjortedyrene og der de ikke møter noen naturlig fiende, som på øyene langs kysten florerer det med flått. Mens, der rovdyra kan ta ut noen av dem begrenses spredningen.

Å fjerne dyr fra økosystemet kan ha uventede konsekvenser. Et eksempel er gribber. Da man innførte medisinen diclofenac for kyrne i India, døde 97 % av gribbene i løpet av 15 år. Før åt 40 millioner gribber 12 millioner tonn kjøtt i året. Når de døde, overtok villhundene. En beregning viste at man fikk ca. 48.000 flere dødsfall av rabies. Og kostnadene for samfunnet var over 100 milliarder kr.

Forskningen viser at alle er nyttige. Alle spiller en rolle i den store sammenhengen hvor alt henger sammen med alt. Naturen henger sammen på så intrikate måter at vi ikke forstår halvparten en gang – det handler om hvem som spiser hvem, hvem som beskytter hvem, kort sagt hvordan vi alle er avhengig av mangfoldet.

Hva skal vi gjøre for å beholde naturens tjenester? Det kommer aldri en enkel, stor avgjørelse der vi får sjansen til å velge ja eller nei til natur. Hvis det var sånn, hadde de fleste av oss valgt rett. Men dessverre er det alle de tusenvis av små og store avgjørelser som tas hver dag, i kommuner over hele landet og i lokalmiljøer over hele verden, som påvirker naturmangfoldet. Og det er de mange tusener av avgjørelser som til sammen har brakt oss dit vi er i dag: På kanten av stupet. Hvert år utrydder vi 1000 arter. Og det er vi som vil bli taperne. For når ikke naturen skal gi oss vann, mat og medisiner – hvor skal vi da hente det?

Har regjeringen regnet på tapet av tjenestene naturen gir oss når de vil gjøre det lettere å bygge den ned?

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet