9 Spørsmål og svar:

Marianne Åsen, leder i kirkekomitéen (bilde t.h.)

1.Før het det Statskirke, hva blir navnet nå?

Statskirka er ikke noe offisielt begrep (fjernet i 1969). Nå: Norges folkekirke i den evangeliske lutherske kirke

2.Hva blir Kongens rolle i den nye kirka?

I grunnloven: at Kongen fortsatt skal være medlem i Den norske kirke

3. Hvem skal utnevne biskoper og proster?

Biskoper: Kirkerådet

Proster: Bispedømmerådet

4. Hva skjer med funksjonen kirkestatsråd?

Det skal fortsatt hete kirkeminister, men han/hun må ikke være medlem av den norske kirke

5. Hva er kirkens øverste organ?

Kirkemøtet

6. Hvilke stillinger blir kirkens øverste ledelse?

Kirkerådets leder og preses i Den norske kirke

7. Hvem skal betale kirkas utgifter?

Ingen endring. Fortsatt delt mellom stat og kommune

8. Hvem setter grensen for utgiftene?

Stortinget bevilger og setter grenser for utgiftene

9. Hvordan blir man medlem?

Ingen endring. Ved dåp.

Mo kyrkje

Kirkerådet har også et ønske om å gi folk svar på på hva dette fører med seg for den enkelte,

sier Nordlund. Derfor vil dette bli markert under gudstjenestene 1. pinsedag gjennom opplesing av en kunngjøring fra Kirkerådet.

I menighetens forbønn vil det også være naturlig å takke for at vår kirke lever under et styresett som gir borgerne trosfrihet, og be for tjenlige ordninger og lovgivning for Den norske kirke, skriver Kirkerådet i et rundskriv til menighetene.

Nedafor kan du lese Kirkerådets forslag til kunngjøring i kirkene 1.pinsedag!  

Her er det fellesgudsteneste for både Rindal og Surnadal i Stangvik kyrkje (t.h.) 1.pinsedag.

Den 21. mai vedtok Norges Storting historiske endringer av Grunnloven. Relasjonen mellom stat og kirke er endret og det statlige kirkestyret avviklet. Kirkens demokratisk valgte organer overtar nå mange av de oppgavene Staten til nå har hatt ansvaret for, - for eksempel tilsetting av proster og biskoper.

I den nye grunnlovsteksten står det at Den norske kirke «forbliver Norges Folkekirke». Det er den samme kirken som går videre etter grunnlovsendringene. I menighetene vil ikke endringene merkes i det daglige arbeidet. Det er å håpe at når båndene mellom stat og kirke svekkes, så skal båndene mellom kirken og folk flest styrkes.

I paragraf 2 i Grunnloven står det ikke lenger at den evangelisk-lutherske religion er Statens offentlige religion. I den nye paragraf 2, som er Grunnlovens verdiparagraf, heter det nå: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.»

Fortsatt vil forholdet mellom Den norske kirke og Staten være annerledes enn Statens forhold til andre tros- og livssynssamfunn. Stortinget vedtar Kirkeloven som gir rammene for vår kirkes virksomhet, og kirkens økonomi skal fortsatt være basert på offentlige bevilgninger.

Grunnlovsendringene er ønsket velkommen av Kirkemøtet, Bispemøtet og Kirkerådet i Den norske kirke. Det er flere grunner til at disse endringene av Norges Grunnlov vurderes som riktige og nødvendige:

* Likebehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn innebærer at beslutningsmyndighet må flyttes fra Storting og Regjering til kirkelige organer.

* Grunnloven skal fortsatt sikre de verdiene som ble angrepet 22. juli i fjor:

- Respekt for alle menneskers likeverd.

- Rom for kulturelt og religiøst mangfold.

* En endret relasjon til Staten gir kirken ny frimodighet til å være I Kristus, nær livet - en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.

22. mai 2012
 

Med vennlig hilsen
Jens-Petter Johnsen
Direktør i Kirkerådet