Guro Evjen i Frankrike!

Guro Evjen i Frankrike:

Da har jeg allerede vært i Frankrike i over 8 måneder. Fram til jul var det ganske tøft å være her, men nå trives jeg bare bedre og bedre for hver dag som går. Søndag til fredag tilbringer jeg på internat i Illkirch, mens fredagskveld til søndagskveld tilbringer jeg hos vertsfamilien i Wingersheim. Vertsfamilien min består av vertssøster Julie (17), verstsbror Nicolas (21), vertsmor Sylvie og vertsfar Christophe. Jeg går på «Lycée alexandre dumas», hvor jeg etter 3 år sitter igjen med fagbrev som kokk. Her er skoledagene lengre enn jeg er vant til (08.00-18.05), og skolesystemet er helt annerledes enn i Norge, men etter hvert venner man seg til det. 
 

Jeg sitter allerede igjen med mange fine minner fra tiden min her: Jeg har blant annet vært i Paris med Julie og vertsmor, spist på restaurant flere ganger enn de 17 første året av livet mitt (5 ganger i løpet av en uke er rekorden så langt), brukt skoleuniform hver dag, fått lest opp karakterene mine høyt foran hele klassen (karakterskalaen her går fra 1-20), hatt lange samtaler på fransk, besøkt vertsbestefar og vertsbestemor Simone i Lorraine, besøkt vertsbestefar Roger som bor i Ingersheim, lagd mye god mat sammen med vertsmor, sittet på bil i 230 km/t (da var jeg rimelig redd), vært utplassert i 1 måned ved en skole, hatt to ferier hjemme i Rindal (Julie var med den første vinterferieuken min) og lært mye innen kjøkkenteori og matlaging som jeg ikke kunne fra før. I tillegg har jeg spist masse god fransk mat! Blant annet: franske makroner, croissanter, millefeuille, tarte avec poire et cremè d’amandes, tarte flambe, choucroute, quiche lorraine osv. At franskmenn er kjent for den gode maten sin er helt forståelig spør du meg. 
 

Etter å ha vært borte fra familien og vennene dine, finner du virkelig ut hvor mye de hjemme i Norge betyr for meg. Jeg har nesten ikke hatt hjemlengsel, men det er ikke så morsomt å reise nedover igjen etter feriene hjemme. At jeg ikke har hatt så mye hjemlengsel er nok at jeg har vært så heldig med vertsfamilien min. Det at Nina (den andre norske jenta) er her sammen med meg har også betydd mye. I tillegg behandler vertsfamilien meg som jeg skulle være en del av familien hele tiden.

Til neste år har jeg allerede ordnet meg med en leilighet som ligger like ved skolen. Selv om jeg gleder meg til å ha noe eget, kommer det til å bli rart å ikke være sammen med vertsfamilien hver helg.


Her kommer en liten bildeserie av Guros liv i Frankrike:



Skoleuniformen!