Gratulerer Normisjon!

For å sitere Flettfrid: ”verden går jo fremover, den har intet annet sted å gå!

Åshild Sande, ikke uventet en utmerket konferansier, valgte å kalle det for et vekkelsesmøte, ikke bare for oss som ikke er så ofte på Normisjon sine møter, men også for dem som går/gikk på misjonsmøter og i kirka i stedet for å lytte til popmusikk.

Musikken/låtene var en blanding av gospel og pop. Gospel-låtene som ble sunget av kveldens artister gikk for å være pop-låter uten at vi tenkte noe særlig over det.

Første artist på scenen var Arnt Stene alias Jim Reeves. ”I love you because” lyder like bra i mine ører i dag som i 1964 og Arnts versjon holdt absolutt mål. Kvelden var for øvrig kommet i stand etter et forslag fra Arnt, men de hadde brukt litt tid på å la det modne før Åshild utviklet ideen til en forestilling. Arnt fortsatte med ”When God dips his love in my heart” og ”Take my hand, en single som ble utgitt etter at Jim Reeves var død. Så fikk vi en kortversjon av Elvis Presleys fremstøt for å slå igjennom som artist i platebransjen. Hans Christian Borchsenius, Ingar Stene og Kim Furuhaug spilte henholdsvis Elvis, Sun studios direktør Sam Phillips og Sun studios sekretær Marion Keisker. Første gang Elvis var innom studioet var i 1953, så gjorde han et nytt forsøk i 1954, men Sam Phillips var ikke overbevist. I juni 1954 fikk Sam Phillips behov for en sanger og sekretæren foreslo Elvis. Han sang inn låta ”It`s all right mama” og den ble spilt på radio. Men amerikanerne var ikke klar for rock`n roll og radiostasjonen ble nedringt og fikk mengder av post fra sinte og forargede lyttere. Men i dag liker vi rock`n roll. Lokal Elvis, Hans Christian, ble byttet ut med Jon Gåsvatn fra Rindal, for anledningen dresset opp i et flott Elvis-kostyme, og vi kunne kose oss med flere Elvis-låter til musikk fra Oldtimers.

Neste post på programmet var Johnny Cash. Arnt Bjørkhaug hadde fått den rollen, og med Arnt B. sin stemme var det ”piece of cake”. Merket meg med et smil at dansetrinn ikke er Arnt sin sterkeste side. Vi fikk servert flere låter og historier fra karrieren til Johnny Cash, og kveldens siste amerikanske artister hadde begge samarbeidet med Johnny Cash.

Bob Dylan, flott representert av Ove Nesbø, representerer en annen sjanger. Han tilhørte Protest/hippiebevegelsen som var svært aktiv i USA i flere år. Først og fremst kampen for likestilling mellom svarte og hvite og senere mot Vietnamkrigen. Geoff Morgan leverte en flott versjon av Martin Luther Kings ”I have a dream”.

Meldal Soul Children ga oss to sanger med to forsjellige solister, Ida og Sara. Gi oss mer!

Avslutningen kom alt for fort, men Kim Furuhaug som Dolly Parton var en nydelse. ”I will allways love you” fremført av Kim skal jeg huske lenge! Så fikk vi oppleve hele denne fantastiske gjengen framføre sangen som Johnny Cash skrev til June Carter ”Thou art” og skjønte egentlig ikke hvorfor denne kvelden alt var slutt.

Jo Ranheim, Gunnar Bonsaksen, Laila Syrstad, Berit Blokkum, Ingar Stene, Nils Erik Syrstad og Jon Magnar Holm var viktige elementer for at denne kvelden ble en storartet opplevelse.

Tusen takk for at noen tør å sette vågale ideer ut livet og tusen takk for at dere viser oss at de glade amatører stadig vekk holder mål når det gjelder å underholde oss.


Tekst er av Aud Inger Kalseth og bildene er tatt av Arnstein Reitan.


En liten bildeserie fra kvelden: