God morgen 24. februar
I dag 24. februar er det Mattismesse eller laupårsmesse til minne om apostelen og evangelisten Matteus (bildet). Estland feirer nasjonaldag. I dag har Mattias, Mattis og Mats namnedag.
Mattias, Mattis og Mats er alle varianter av det hebraiske navnet Matteus (Herrens gave). I dag kan vi gratulere Mads Løfaldli (til høyre) og Mats Langmo Karlstrøm (til venstre) på Hellandsjøen med namnedagen. Fra Wikipedia: Mattias, Mattis og Mats.
Estlands uavhengighetsdag 24. februar stammer både fra 1918 og 1969. Studentflagget fra 1884 var nasjonalflagg 1918-1940 og ble vedtatt gjeninnført i 1989. Flagg og riksvåpen til venstre. Fra Wikipedia: Estland feirer sin nasjonaldag.
24. februar - Mattiasmesse om våren. 24. februar ble det holdt Mattismesse til minne om apostelen og evangelisten Matteus. I skuddår var det imidlertid Laupårsmesse. Da ble Mattismesse forskjøvet til 25. februar. Den offisielle katolske minnedagen for Matteus er i dag 21. september. Den hellige Matteus ble født i Galilea tidlig i det første århundre. Han skal ha vært toller (skatteoppkrever) i romernes tjeneste og ble derfor sett på som landsforræder av jødene. Ved å klikke her kan du lese alt om Mattismesse om våren: Mattismesse.
Lokalt er også 24. februar en stor merkedag. I dag lokker Mattias barna ut av stua og ut i det fri; for nå er det ikke kaldt. Om denne dagen heter det slik: Mattis bryt is, og er det ikke is, så gjør han is. Videre blir det sagt at reven (den luringen) ikke våger seg ut på isen dene dagen. Folk mente at nå gikk telen opp av jorda, og vatnet skal ikke fryse mer. Slik som veret er denne dagen, blir våren eller som veret er denne dagen, skal det være i 40 netter. Dagen ble også kalla Laupårsmesse, fordi den 24. ble rekna to ganger i skuddår. Laupår, sa mange. I slike år kom Mattismesse på 25. februar og dagen ble kalt Laupårsmesse. På dette viset kunne denne dagen komme på to ulike dager. Derfor hadde primstavmerket gjerne en dobbelkross til merke. De riktig fine stavene hadde gjerne to kors i en fane.
Ellers er primstavmerka for denne dagen svært variable. Det kunne være to flagg, eller grein med knopper. Skuddårsdagen ble ellers rekna som en uheldig dag. Det kunne lett bli tørkeår, eller regnfullt. Spesielt om tallet 7 var i årstallet. I uåret 1777 smelta ikke snøen før i juli, og da var det for seint å så.
24. februar er merkedag for sommeren. Var det sol og vind, skulle det bli 40 regndager eller mer i tida mellom Gamle Urban (25. mai) og Symphorianus (28. august), med mest nedbør i juni og juli.
Katolsk er dagen til minne om den hellige Ethelbert av Kent (~560-616). Han kan du lese alt om her.
Den greske filosofen Platon (427-343 f.Kr.) (til høyre) skal ha vært en beskjeden mann. Men hans verk «Staten» har vakt stor diskusjon gjennom tidene, ikke minst fordi Platon utfordrer demokratiet ved å lansere en styreform med nokså mange totalitære kjennetegn. Klikk her og les alt om Platon.
Mange værmerke er knyttet til dagen i dag. Kanskje er det lurt å sjekke yr.no?
Vi trenger et noen gode ord på vegen også i dag, denne gangen fra fra Arnulf Øverland. Ekstranumrene er om tida fra William Shakespeare, om speil og aviser fra John Osborne og et Gruk fra Piet Hein - huskevers - Det dype og det dunkle!:
Øverland: Angsten inne i ditt bryst er en undertvunget lyst!
Shakespeare: Hvor mang ting har ikke fått sitt verd fodi det skjer i rette øyeblikk!
Osborne: Tro aldri på speil og aviser!
Gruk: Når livet leves livsanskuet, blir selv det enkleste forskruet!
Noen kjente personer med fødselsdag 24. februar er Leo von Klenze (1784), Dagfinn Ellif Kjeholt (1912), Nils Christie (1928), Per Lønning (1928), Kari Onstad (1941), Svenn Torgersen (1941), Bjørn Aamodt (1944), Erling Gjelsvik (1949), Dag Hareide (1949), Torill Eide (1950) og Steve Jobs (1955).
Noen historiske begivenheter som har foregått 24. februar: 303 – Den romerske keiseren Galerius offentliggjør en kunngjøring som er starten på forfølgelsen av de kristne i hans del av riket. 1582 – Pave Gregor XIII annonserer den gregorianske kalenderen. 1848: Ludvig Filip av Frankrike abdiserer, og republikken blir proklamert. Se februarrevolusjonen. 1918: En frigjøringskomité erklærer Estland som uavhengig stat. Se Estland – Historie. 1942: De norske biskopene nedlegger sine embeter i protest mot at domprosten i Nidaros ble avsatt av de nazistiske myndighetene. Se kirkekampen. 1946 – Juan Perón (til høyre) blir valgt til president i Argentina. 1987: For første gang siden 1604 blir en supernova observert med det blotte øye fra Jorden. Se Magellanske skyer (til venstre).
Her noen historiske begivenheter som har skjedd i dag på Mattismesse, 24. februar, opp gjennom åra - fra Wikipedia: 303 – Den romerske keiseren Galerius offentliggjør en kunngjøring som er starten på forfølgelsen av de kristne i hans del av riket. 1582 – Pave Gregor XIII annonserer den gregorianske kalenderen. 1848 – Kong Ludvig Filip I av Frankrike abdiserer. 1918 – Estland erklærer sin uavhengighet. 1920 – Tyskland Hitler la fram NS' partiprogram på 25 punkter. 1945 – Den 1946 – Juan Perón blir valgt til president i Argentina. 1948 – Den kalde krigen: Kommunistpartiet tar kontroll over Tsjekkoslovakia. 1969 – Rockebandet The Jimi Hendrix Experience har sin siste konsert. 1975 – Led Zeppelin utgit det klassiske dobbelalbumbet Physical Graffiti. 1981 – Buckingham Palace kunngjør forlovelsen mellom Prinsen av Wales og Lady Diana Spencer. 1989 – Ayatollah Ruhollah Khomeini utlover en dusør på 3 millioner amerikanske dollar for livet til forfatteren av Sataniske vers, Salman Rushdie. 1989 – Et United Airlines Boeing 747, flight 811 fra Hawaii til New Zealand, får revet et hull i siden mens det er i lufta. Tre seterader og ni personer blir sugd ut av flyet. 1997 – Forskere i Eidinburg rapporterte at de hadde klonet sauen Dolly. n1999 – Et China Southern Airlines Tupolev Tu-154 krasjer ved innflyvning til Wenzhou-flyplassen øst i Kina. 61 personer omkommer. 2002 – De 19. olympiske vinterleker avsluttes i Salt Lake City. 2008 – Raul Castro blir valgt til ny president på Cuba.
Og fra norsk historie: 1943 – 158 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer.