Med avtalen Ola T, Johan, Inger og Kari Elin 690

Gir bort «alt» til skimuseet

Uten den bakgrunnen Rindal har med skiproduksjon, og spesielt historia til Landsem skifabrikk, hadde ikke Rindal skimuseum vært en realitet. Nå gir Even Landsems etterkommere «alt» fra Landsem skifabrikk til skimuseet.

I 1991, i forbindelse med avdukinga av statuen av Sigurd Røen, rindaling og dobbel verdensmester fra VM i Chamonix i 1937, ble den første skiutstillinga laga på daværende Rindal Bygdemuseum. Her fikk Landsem skifabrikks samling av vinnerski en sentral plass, og ble deponert til museet av Even Landsems enke, Inga Landsem. Denne samlinga ble også en del av fastutstillinga i det nye Rindal skimuseum som ble åpna i 2014, men har vært familiens eie. 

I forrige uke var det tid for å fornye deponeringsavtalen, og det var i den forbindelse at de nåværende eierne, Johan Landsem og Inger Landsem Grøseth, ønsket å gi disse vinnerskiene og ellers «alt» fra Landsem skifabrikk i gave til skimuseet. I tillegg til vinnerskiene inngår en del maskiner og utstyr, foto, brev og tegninger i gaven, og ikke minst Even Landsems private premier i egenprodusert premieskap.

På bildet over ser du Johan Landsem og Inger Landsem Grøseth sammen med ordfører Ola T. Heggem og avdelingsleder Kari-Elin Bolme Løfaldli med underskrevet gave-avtale.
- Uten Landsem skifabrikks historie hadde det ikke vært noe skimuseum i Rindal, sier Ola T. Heggem.
 

Inger og Johan ser på far 690.JPG

Gründeren Even Landsem

har fått en egen plass i Rindal skimuseums fastutstilling. Det er sagt at han laga sitt første skipar som 12-åring. Etter krigen starta Landsem skiproduksjon i det små heime i kjelleren. Litt etter litt vokste bedriften til på 1970-1980-tallet å være den største arbeidsplassen i Rindal med 70-80 ansatte. På denne tida var Rindal sentrum i norsk skiproduksjon med tre skifabrikker: Landsem skifabrikk, Rindal skifabrikk og Troll-ski. I tillegg var det ei lita familiebedrift i Romundstadbygda, der det ble laga Trollheimsski. Til sammen ble det produsert om lag 100 000 par ski i året, og et hundretalls personer var sysselsatt i skiproduksjonen. Det er imponerende i ei lita bygd med bare vel 2000 innbyggere.
 

Inger og Johan_690x1035.jpg
Her står Johan Landsem med ett av skiene Magne Myrmo brukte da han ble siste verdensmester på treski i Falun i 1974, og Gjermund Eggens ski fra sesongen 1966. Inger Landsem Grøseth holder ett av Oddvar Brås gullski.

Vinnerskiene

Det er sagt at Even Landsem i si tid ikke brukte ei krone på markedsføring. Det kan vel være litt overdrevet, men på grunn av kvaliteten solgte Landsemskiene seg stort sett sjøl. Det gode ryktet om gode og lette ski spredte seg i skimiljøet. At rindalingen Edvin Landsem, som var nabo og slektning av skiprodusenten, gikk på Landsemski, var vel en selvfølge, men fart i sakene ble det først da Harald Grønningen tok i bruk Landsemskia, og sverget til disse i hele sin lange karriere. Han anbefalte skiene til Gjermund Eggen, og slik spredte det gode ryktet seg. For dem som har fulgt med på skiidrett bakover i tid, vil i tillegg disse navna være kjent: Oddmund Jensen, Sverre Stensheim, Einar Østby, Reidar Hjermstad, Lorns Skjemstad, Ole Ellefseter, Magne Myrmo, Oddvar Brå, Berit Aunli og Marit Myrmæl. Alle disse gikk på Landsemski. 

Hilsen fra Harald Grønningen.JPG
Ski-hilsen fra Harald Grønningen

Even Landsem sponset disse eliteløperne med 2 par ski for året. - Vi fikk ett par til tørrføre og ett par til klisterføre, sa Gjermund Eggen under et besøk på skimuseet. -  Etter endt sesong tok vi med skiene tilbake til Rindal og signerte dem, slik at Even kunne ha dem i utstillinga si. Det var hans ”skrytealbum”. Så fikk de to par nye ski, men bindingene ble skrudd av og satt på nyskia. Det var ingen automatikk i at du måtte ha nye sko og bindinger om du fikk nye ski.

Gjermund Eggens ski 690.JPG

Det er vel få ski-par det har vært tatt så mange gullmedaljer med som Gjermund Eggens Landsemski fra sesongen 1966.

Johan og Inger ved premieskapet 690.JPG
Even Landsem var også sjøl en habil skiløper. Premiene sine samla han i et egenprodusert premieskap.

Nasjonalt treskimuseum

Skiproduksjonen i Rindal er en saga blott. Da glassfiberskiene kom på markedet ble det vanskelig å konkurrere i pris med de store fabrikkene i Europa, det ble mindre etterspørsel etter treski og skifabrikkene i Norge måtte gi tapt, en etter en, slik også i Rindal. Men historia skal tas vare på, og det blir den på Rindal skimuseum. Rindal skimuseum er et nasjonalt, og det eneste norske, treskimuseum. Her finner du ikke bare rindalproduserte ski, men ski fra et 30-talls norske skifabrikker.

Snart er det sommeråpning på Rindal skimuseum. Det er vel verdt et besøk.