Gammelkarran ruler!

Marvid Nilsen hadde skutt innertieren da han samlet sammen denne gjengen med musikalske perler fra "den gang da". Rockebandene fra 60-70 tallet (og litt videre framover i tid) tålte absolutt å se dagens lys igjen. Det var tydelig at publikum gjenkjente melodiene og sangene, og stemningen og minnene kom nok strømmende på hos flere enn meg.

 



Kvelden startet med et pang med sangen "black is back" med Marvid Nilsen og bandet Head of bright. En gammel melodi og godt gjennkjennbar 60 tall- ja nostalgien var til å ta og føle på fra de første akordene. Med Marvid selv, Terje Hansen, Randolf Reitan og Per Martin Fandrem. Bandet bød på flere coverlåter fra den gyldne tiden. Blandt annet Rolling stones' Mercy, Mercy. Riktig rockemusikk.

Men plekterfesten bød ikke bare på cowerlåter. For snart entret Ole Magne Ansnes og Orpheus scena. De bød på selvlagde sanger. For mange av de banda som poppet opp på 60 og 70 tallet var det viktig å IKKE spille cowerlåter.

Orpheus skrev i ilket med mange av de andre banda tekstene sine selv, og Ole Magne Ansnes forteler til Trolheimsporten at de var mye inspirert av Henning Sommerro som brøytte veg for mange og viste at det gikk an.

De hadde tro på egen kreativitet- og drivkraften i enkelte band var nettop å lage sanger og låter sjøl. Innimellom var de både kompromisslause og tøffe. Og jammen meg hadde de ikke til hensikt å være like kompromisslause på plekterfesten og. Her spillte Orpheus sine egne låter. Med tekster av både Tarjej Vesaas og Jakob Sande. "Likfunn" var tittelen på Jacob Sandelåten og sier sitt om tøffe tekstvalg. Melodimessig tok tidskapselen oss med til 70tallet og til dels krevende musikalske partier.

Kveldens desidert største høydepunkt for meg var den instrumentale "Orpheus Blues". Den satt pang i hjerterota. Mer drømmeaktig enn blue og trist. Den var så var og fin samtidig som det virkelig var trøkk i den! Takk, tusen takk Ole Magne. Og Helge Nilsen, Per Olav Bredesen og Steinar Drage. Dette er guttene sine det! De låvvå å lage et forferdelig til leven utover kvelden på hotellet, og det tror jeg sannelig de greier!

Kåre and the Hitmakers- Også disse satset på egne sanger og norske tekster og vi fikk utelukkende høre de beste- "radiohittene" deres; "Sangen er din", "Si mæ ka du tenke" og "godt situert" Gode låter, Jeg skjønner godt at disse ble hits på den tiden. De satt som et skudd på scena i kveld. De har kanskje blitt gråere i håret, karranj, men gamle kusnter har de absolutt ikke glemt!

Asterix- Karranj fra havgapet og Kristiansund slo til med Steppenwolfs "Born to be wild". Men teksten var norsk- "råner med stil". "Æ og du" vanskelig tekst for en P-kaill. Men det gikk jo utrulig bra når det kom til stykket.. "Blinded by the light" av Manfred Mann var en annen av deres coverlåter. Det virket som om de storkosa seg, og da kosa vi oss vi og! Asterix er vel det bandet som har holdt på lengst i en eller annen form av kveldens band. 43 år er ikke til å kimse av. Legg til noen år før de startet opp... så skjønner vi at jammen er gubbefaktoren fraværende når man driver med rock and roll...

Henning Sommerro var en glimrende konferansier for kvelden, men vi fikk også treffe han i bandsammenheng. The tramps med Henning, Ola Skei, Jarl Skei og Alf Ole Fiske var vel det bandet som har spillt minst sammen etter oppløsningen i 1968... Men det skulle man ikke tro ut fra den kvaliteten de leverte på plekterfesten. Tekstene vi fikk høre var på engelsk- Men de var sjøllaga. Henning hadde lytta til Radio Luxenburg og funnet mye inspirasjon, men ville gjøre alt på sin måte.

To tima går så alt for fort i godt selskap. Før vi visste ordet av det var siste band på scenen. Oppdalingene Ghost gang starta med en pols! En pols som eterhvert rocka riktig så godt. Det står en friar uti garda hadde fått nytt musikalsk uttrykk som vi virkelig likte. Her var det futt og fart så det monnet. Ghost gang satset på å sjarmere oss med gode, gamle coverlåter. In the summertime, Oh Donna og Sha la la la lee.. Gode, gamle melodier og sanger fra den gang da. Evigvarende sanger. Med god rytme, tekst og melodi.

Det ble så fort slutt. Men det var mange skulle videre på hotellet og fortsette kvelden der. Og med det fikk de muligheten til å la denne flotte musikken leve videre. Time etter time... Tenker de danser enda jeg...