Fremdeles Alice

Av Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen

Denne uken oppfordrer Nasjonalforeningen for folkehelsen til å gå på kino og se filmen «Still Alice».

I vårt samfunn legger vi stor vekt på kunnskap og intellektuelle ferdigheter. De som rammes av demenssykdom vil etter hvert miste dette, som følge av sykdommen. Alice i filmen «Still Alice» er fremdeles Alice, selv om hun mister ferdigheter, kunnskap, minner og språk som hun tidligere hadde.

Vi har alle noe å lære når det gjelder forståelse og god kommunikasjon med demenssyke. Alle fortjener å bli behandlet som enkeltindivider, med respekt og verdighet. Selv om hukommelse, språk og personlighet endrer seg, har vi fremdeles behov for aktiviteter og nærhet til andre mennesker.

Personer med demens og deres pårørende opplever dessverre ofte at venner og kolleger trekker seg tilbake. Det er forståelig at vi handler slik, i møte med situasjoner vi ikke forstår. Men det behøver ikke å være så vanskelig. Å gå en tur, gjøre et kort besøk, kanskje flere sammen, vil bety mye.

Mange lever lenge med demens, og sykdommen kan utvikle seg langsomt. I de første fasene vil ikke symptomene begrense hverdagsaktiviteter som å handle, reise med buss eller delta i fritidsaktiviteter. Men kanskje vil det oppstå situasjoner der den som har demens vil ha behov for litt ekstra bistand. Nasjonalforeningen for folkehelsen arbeider for et mer demensvennlig samfunn, der personer med demens blir møtt med egnet tilrettelegging og forståelse. Vi kan alle bidra!