IMG_2857_400x267

Byen vs. bygda under Optimistkonferansens paneldebatt

Fra kjøttkake til sushi og caffè latte

Det å ikke være redd for flyttestrømmer og det å selv bidra til lokalmiljøet kunne dras som konklusjoner av onsdagens paneldebatt under Optimistkonferansen i Rindalshuset. Ola T. Heggem, søstrene Bodil og Åse Børset og Stian Kooyman var paneldeltakerne som reflekterte rundt det å bo i Rindal, flytte fra og komme tilbake samt bygdas forhold til byen. Heggem kunne blant annet avsløre at han av og til erstatter kjøttkake med sushi.

 

Det varierte panelet bestående av (f.v.) innflyttende Stian Kooyman, utflyttede Bodil Børset, konferansier Are Sende Osen, hjemflyttede Åse Børset og delvis migrerende Ola T. Heggem. 

 

Diskusjonen gikk livlig rundt det å bo på bygda sammenlignet med byen, og viktigheten av å selv ta tak og bidra til lokalsamfunnet med perspektiver fra både til-fra- og hjemflyttede rindalinger.

 

I samtalen om det å flytte tilbake til Rindal etterlyste Bodil Børset et litt mer helheltlig aktivitetstilbud; - Det er ikke alle som er så interessert i idrett, men kanskje mer i kultur. 

Hamarøy hvor Børset bor er ikke noe større enn Rindal, men har i følge Børset et større kulturliv, så hun konkluderte med at det ikke er størrelsen det står på. Rindal har likevel en mye større gründermentalitet enn Hamarøy, idealstedet for Børset ville har vært et sted som hadde kombinert både kulturlivet og gründerånden. Søster Åse skjøt inn at det er veldig viktig å huske at alle må bidra i små lokalsamfunn, og at alle må tenke på hva de kan bidra med. - Det å være på en liten plass er en stor fordel, du har en unik måte til å bruke den kompetansen du har, det kommer mer fram enn det ville ha gjort i en by!

 

Åse hadde tidligere uka utfordret konferansier Sende Osen til å komme med èn ting byen har, som ikke Rindal har, og han hadde svart sushi. - Du svarte omtrent det eneste vi ikke har, sa Åse. - Det var to ting jeg savnet da jeg flyttet hjem til Rindal; sushi og treningssenter, og nå har jeg jo treningssenter rett nedom bakken utenfor huset mitt! Også har vi jo fått Stian (utdannet kokk, journ.anm.) som kan lage sushi!

Statssekretær Heggem skjøt inn at han måtte innrømme at han også av og til valgte sushi foran kjøttkaker. Han mente i tillegg at folk må ta litt initiativ for kulturtilbudene i bygda; - Det er egentlig bare tull å sitte og stemme politisk for hva slags tilbud vi skal ha, en må starte opp sjøl!

 

På spørsmål om hvordan Rindal ser ut om 50 år, trodde ikke Heggem at noen kunne ha et fasitsvar; - Det er ikke slik nå, som folk trodde det ville bli for 20 år siden. 

Rindal hadde i følge Heggem dårlige fremtidsutsikter for 20 år siden, men slik ble det ikke. - Jeg har ikke grunn til å tro annet enn at Rindal er et fullt oppegående og attraktivt lokalsamfunn også om 50 år. 

 

Bodil Børset reflekterte litt over problematikken til-/fraflytting, og fortalte om et seminar hun hadde vært på i ei lita bygd i Norland som tok opp dette temaet. Der var de lei av å høre om flytningsstrømmene, og mente at folk må få rom til å flytte. - En må ikke på død og liv ha de som flyttet ut til å flytte tilbake igjen, poengterte Børset videre. Hun understreket også at en ikke må være redd flytting i forhold til å ta i mot folk som er lenger borte fra enn landets grenser. Hun mente vi nesten ikke vet hvor heldige vi er som sitter og har omtrent fem minutter til alt, dette er det mange i andre land som bare kunne drømme om å ha, og vi burde være flinke til å ta i mot. Hun fortalte om en tysker hun hadde møtt på seminar som syntes det beste med å flytte til Norge var fellesskapet han møtte i grenda de hadde flyttet til; - Hvis barna var syke kom folk og spurte om hvordan det gikk, folk var generelt positive og interesserte!

 

Alle var enige om at vi må være klare på og videreutvikle det vi er gode på i tillegg til å hente inspirasjon utenfra. Sende Osen kommenterte at da foredragsholderne spiste lunsj på Litjlarsstøggu, drakk statssekretær Heggem caffè latte, og ikke svartkaffe, noe som bekrefter at i hvert fall Heggem i praktiserer det de konkluderte med. 

 

Stian Kooyman syntes spøkefullt den beste forskjellen mellom Stavanger og Rindal var mangelen på parkeringsvakter. I Stavanger kunne han være så uheldig å pådra seg opp til 18 parkeringsbøter på en måned, så han setter pris på at frekvensen av parkeringsvakter er forsvinnende liten i Rindal! Mer alvorlig poengterte han at han nå bor i ei fin bygd med fine folk; - Jeg trenger ikke reise langt før jeg får hjemlengsel til Rindal, sist jeg reiste fikk jeg hjemlengsel da jeg var kommet til Oppdal, konkluderte Kooyman paneldebatten med.

 

Varaordfører i Surnadal Lars Polden ønsket å uttrykke sin begeistring for Optimistkonferansen til Trollheimsporten, og var imponert over oppmøtet på 350 mann, som er en en høy prosentandel av befolkningen i kommunen. Han understreket at det Rindal lykkes med, drar Surnadal også nytte av i et symbiotisk forhold. - Jeg vil gratulere med å ha samlet så mye folk, sa han entusiastisk.  

 

 

En kan etter debatten dra konklusjonen om at det er godt å bo i Rindal, og at en bør si fra om at det er det! Det å verdsette det vi har samtidig som vi henter til oss det beste utenfra burde være oppskriften for å skape et lokalsamfunn som vokser og utvikler seg til det beste vi kan få! Det er med andre ord ingen grunn til å sperre optimisten inni seg inne; vær nytenkende og ivrig, i Rindal er det plass til alle gode ideer!