Fra årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag

Nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud (foran t.v.) var gjest på Bondelagets fylkesårsmøte i helga (Foto: Arild Erlien).

Bonden har verdens viktigste yrke

Bonden har verdens viktigste yrke. Uten bønder blir det ingen matproduksjon. Og verden trenger mer mat! sier Møre og Romsdal Bondelag i en uttale fra årsmøtet i Molde 7. og 8. mars.

Rekruttering og norsk mat på bordet var sentrale temaer på årsmøtet som samlet 80 utsendinger og gjester fra hele fylket. Inge Martin Karlsvik, Eide, ble gjenvalgt som fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag. Det var også gjenvalg av nestleder Anne Katrine Jensen, Gjemnes og styremedlem Odd Helge Gangstad, Midsund. Styremedlemmene Gunnhild Overvoll, Stranda og Arne Rekkedal, Ørsta, var ikke på valg til styret. Varamedlemmer til styret er Trond Malmedal, Fræna, Petter Melchior, Norddal og Oddvar Mikkelsen, Surnadal.

Hele fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag ble gjenvalgt. Foran nestleder Anne Katrine Jensen, Gjemnes og leder Inge Martin Karlsvik, Eide. Bak f.v. Odd Helge Gangstad, Midsund, Gunnhild Overvoll, Stranda, Arne Rekkedal, Ørsta og Trond Malmedal, Fræna (Foto: Arild Erlien).
 

Bærebjelkene i spill

Leder Inge Martin Karlsvik var i sin tale til årsmøtet urolig over at alle de viktige bærebjelkene i landbruket er i spill. Det gjelder markedsordninger, jordvern, importvern, distrikts- og strukturprofilen i tilskuddsystemene.

- Alle disse elementene er med og gir oss det landbruket vi har i dag. Det sikrer oss landbruk over hele landet. Det sikrer oss stabile rammevilkår. Ja, kort sagt sikrer det oss norsk mat på bordet. Ideologi kan være vel og bra, men jeg vil be landbruksministeren å legge fra seg sitt gammeldagse rendyrkede markedsliberalistiske tankesett, og forholde seg til at det ikke er noe brukbart verktøy når det gjelder jordbruk og matproduksjon, sa Karlsvik.
 

Rekruttering

Bondelagsårsmøtet nevner i sin uttale at omlag 20 prosent av bøndene i Møre og Romsdal er over 62 år og snittalderen ligger godt over 50 år. En trendundersøkelse viser at bare 46 prosent av bøndene i Møre og Romsdal vil råde barna til å ta over bruket.

- Med andre ord – vi har et krevende utgangspunkt. Men skal vi greie å nå mål om økt norsk matproduksjon må vi ha rekruttering. Hva skal til for at ungdommen vil satse i landbruket? Landbruket er langsiktig. En investering i bruksutbygging skjer minst i et 20 års perspektiv og krever forutsigbare rammevilkår for næringa. Tidsperspektivet går langt ut over fireårsperioden til den sittende regjering, mener årsmøtet.

Bondelaget påpeker som helt nødvendig med en brei politisk enighet, på tvers av partier, om å legge til rette for økt rekruttering i landbruket. I tillegg til forutsigbarhet, kreves det velferdsordninger, arbeidsinnsats og inntjening på linje med resten av samfunnet. Får vi en situasjon framover der ingen vil forplikte seg og alt for mye blir avhengig av tilfeldig og kortsiktig politikk, vil ungdommen velge enklere levemåter med mindre risiko. Møre og Romsdal Bondelag frykter resultatet blir investeringstørke i landbruket, nedlagte gårdsbruk og redusert norsk matproduksjon.
 

Norsk mat på bordet?

I en annen uttale sier Møre og Romsdal Bondelag at for å nå målet om økt norsk sjølforsyning, må vi styrke jordvernet for å sikre matjorda til produksjon av god og trygg mat i Norge til kommende generasjoner. Det er kun tre prosent av arealet i Norge som er matjord, og halvparten av dette er egnet til korndyrking.

Men det er ikke nok med effektivt jordvern. Den største avgangen av dyrka jord skyldes ikke nedbygging, men at jorda ikke lenger blir drevet. Tall fra Statens landbruksforvaltning viser nedgang i jordbruksareal i Møre og Romsdal på om lag 50 000 dekar siste 10 år. Det tilsvarer omtrent alt jordbruksareal i Fræna kommune. Hvis vi skal øke matproduksjonen på norske ressurser må vi snu denne dramatiske utviklingen og høste gode avlinger på all dyrka marka. Men dette vil ikke skje hvis det ikke er mulig å hente en næringsmessig økonomisk gevinst for dette arbeidet. Det må derfor bli mer lønnsomt for bonden å ha god drift på matjorda, mener årsmøte i Bondelaget.
 

220 deltok på konferanse

Næringskonferansen som faglagene og Fylkesmannen holdt i forkant av fylkesårsmøtet fredag om Norsk mat på bordet samlet rekordstore 220 deltakere, som var bønder, rådgivere, forvaltning, politikere og andre som har et varmt hjerte for lokal matproduksjon og norsk mat på bordet. Konferansen ble den gode møteplassen der ”hele” landbruket i Møre og Romsdal samlet seg til dialog og inspirasjon. Bakteppet er at den nye regjeringa har varslet store endringer i landbrukspolitikken. For å øke matproduksjonen må vi effektivisere, liberalisere og forenkle, er det nye politiske hovedbudskapet.

De mange i salen fikk høre om landbruket under ny politisk kurs, tanker om jordbruksoppgjøret 2014 og hvordan vi kan øke den norske matproduksjonen på norske ressurser. Lokale matprodusenter ga meget gode beskrivelser på situasjonen sett fra grasrota, som var Sunndalspotet, fersk melkeprodusent Gunn Sissel Gjersvik i Fræna, svineprodusent Jan Edvin Hoem i Gjemnes, geitebonde Jostein Sande i Norddal, sauebonde og direktør ved Bioforsk Økologisk, Kristin Sørheim i Tingvoll og melkeprodusent Harald Mork i Averøy.

Konferansen ble avsluttet med en god politikerdiskusjon om norsk mat på bordet. Politisk redaktør i Nationen, Kato Nykvist, beskrev først det han kalte ”før oppgjørets time – en politiske triller i mange deler”. Deretter slapp han til fylkesleder Frank Sve (Frp), fylkesordfører Jon Aasen (Ap) og stortingsrepresentantene Elisabeth Røbekk Nørve (H), Rigmor Andersen Eide (KrF), Jenny Klinge (Sp) og Pål Farstad (V).