.png)
Forslaget til ny kraftverkbeskatning utfordrer lokaldemokratiet
KS er skuffet over at kraftutvalget foreslår tiltak som omfordeler 4,5 milliarder kroner i inntekter fra kommuner og fylkeskommuner til staten, uten at utvalget samtidig er tydelig på hvordan kommunesektoren skal kompenseres.
Dette skriver KS i en pressemelding mandag.
- Vertskommunene og fylkeskommunene må kompenseres for ulempene av kraftutbyggingen gjennom en rettmessig del av kraftskatteinntektene. Regjeringen må også sørge for at eventuelle omlegginger i kraftverkbeskatningen ikke reduserer kommunesektorens inntekter, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
KS er svært overrasket over at utvalget ikke ser at grunnlaget for lokaldemokratiet svekkes ved at kraftskatteinntektene ikke lenger kommer lokalsamfunnet til gode. Ekspertutvalget foreslår å videreføre den statlige grunnrenteskatten tilnærmet uendret, men opphever i stor grad alle de kommunale ordningene. Kommuner og fylkeskommuner mister med forslaget nesten 4,5 milliarder kroner i inntekter. Statens inntekter øker nesten like mye.
KS mener også at kommunesektoren må kompenseres for miljømessige inngrep i naturen.
- Vannkraftkommunene har avgitt natur til bygging av vannkraft og de må kompenseres for de miljømessige inngrepene. Konsesjonsavgift er en egnet skatt for å ivareta disse samfunnsøkonomiske ulempene, sier Helgesen.
KS deler utvalgets vurdering om at beskatningen innrettes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter også blir bedriftsøkonomisk lønnsomme. Dette vil sikre at lønnsomme prosjekter bygges ut. KS er derimot overrasket over at utvalget vurderer at det er de kommunale inntektsordningene som er årsakene til at det ikke blir bygget ut nok ny kraft i Norge.
Næringen ved Energi Norge har derimot pekt på at innretningen av grunnrenteskatten, og særlig beregning av friinntekten, er den viktigste årsaken til at investeringer ikke gjennomføres.
Foto: Shutterstock.
