Forskernes klimaråd strider imot sunt bondevett

I Bioforsk-rapporten «Klimagasser fra jordbruket» fra 2014 ble landbrukets utslipp anslått til å være ca. 13 prosent av Norges totale utslipp. Av disse skyldtes om lag 45 prosent drøvtyggerne og 30 prosent utslipp fra oppdyrket myr. I ettertid er mange detaljer i beregningene endret, men hovedkonklusjonen er den samme. De klart mest effektive klimatiltakene er å redusere produksjonen av metan i drøvtyggervomma, samt unngå å dyrke vinterfôr på myrjord. Slik som kunnskapsgrunnlaget er utformet, rammer klimasaken det grasbasert husdyrhold hardt. Med andre ord – distriktslandbruket har fått et stort problem. Dette blir bonden stadig minnet på gjennom media. Det skal være kjøttfrie julebord, kjøttfrie mandager, kjøttfrie kantiner og få for all del kjøttet vekk fra barnehagen og sykehjem. Og kjøttsalget synker.

Bønder flest ønsker å bidra med gode klimatiltak, men når det mest effektive klimatiltaket er å redusere drøvtyggingen i vomma til drøvtyggerne, henger ikke den jevne bonde med. At ammekua, som er på beite hele beitesesongen og nesten ikke spiser kraftfôr, er den verste klimasynderen er helt uforståelig. Like uforståelig er det at innendørs og intensiv oppfôring av okser med store kraftfôrmengder gir en klimagevinst i stedet for beitedrift. For ikke å snakke om den kjempegevinsten vi får dersom vi erstatter ammekukjøtt med kylling- og svinekjøtt. Slikt strider totalt imot sunt bondevett. Hva gjør vi med dette?

Det er tett kobling mellom god ressursutnyttelse og miljø- og klimavennlig produksjon. I virkelighetens verden er det den gode ressursutnytteren som er klimavinneren, tenker jeg. Selv om sentrale forskere i NIBIO, CICERO og NMBU sier noe helt annet.

Arnar Lyche, Organisasjonssjef i Møre og Romsdal Bondelag