Forgylt amatørteater

Fredag kveld hadde Bergmannsteatret premiere på det historiske stykket "Den gylne regel" for fulle tribuner ved vaskeriet på Løkken Verk. Stykket er skrevet og regissert av svenske Ulrik Svalsten. Han har forelsket seg i Løkkenmijøet og historia til dette samfunnet. Det er 19 år siden han første gang kom hit. En grunn til dette er nok at han sjøl er fra Bergslagen i Sverige.

Les mer om dette her i forhåndsomtalen på Trollheimsporten!

Nå har han laga et stykke som handler om to familier som tilhører arbeiderklassen og to familier som tilhører funksjonærskiktet. De bodde trolig på hver sin side av bekken på Løkken.

Framføringa var så troverdig at vi nærmest følte oss satt tilbake til åra for handlinga – våren 1913 til nyttårsaften 1919. Det var varme scener, og det var sterke scener, skuespillerne gav alt!

Publikum finner plassene sine. 
Først ser du noen bilder fra "overtyren" - åpninga.

Arbeidere

Musikkorpset, som gjorde en flott innsats!

Skeiderskene fra vaskeriet

Administrasjonen i gruveselskapet på sin opphøyde plass

Kvinner og barn, og barna må vi virkelig framheve! De gjorde en kjempeinnsats som lover godt for åra framover.

Musikerne, Arne Ree og Thomas Lomundal, bygde fint opp stemninga. Arne Ree og Ronny Kjøsen har laga alle melodiene. Mot slutten fikk vi høre en sang som nærmest aspirerer til å kunne bli Løkkens najonalsang!

Så til noen bilder fra scener i stykket:

Paret Whidfjord, overingeniør, i villaen

Mens overingeniøren hadde sine utfordringer på gruvekontoret, hadde fruen det på hjemmebane. Litt seinere fikk vi dypere innblikk i hennes problemer. Barnløsheten gjorde henne så fortvilet at hun ba om å få kjøpe barnet til skeidersken (nedafor).

I en av brakkene bodde skomakerfamilien Bakken. Her får vi ei fin kjærlighetshistorie - med nok dramatikk. Veldig troverdig og intenst spill

Den Store Kjærligheten mellom to gode mennesker (Tor Håkon Syrstad og Ida Opøien)

Kostelig scene der skomakeren (Harald Garberg) og kona (Marit Ness) gjenopplever sin egen ungdomskjærlighet.

Ida Opøien presterte ei sterk tolking av den unge jenta Hanna i denne kjærlighetshistoria

Lykkelig fødsel av kjærlighetsbarnet. Ulrik Svalsten hadde valgt lykke i stedet for fortvilelse som utgang på denne kjærlihetshistoria.

Skomakeren Thorvald (Harald Garberg) levde opp til orda "Skomaker, bli ved din lest" ved å være i brakka si under så og si heile forestillinga. Når han ikke er med aktivt i handlinga, er han som en del av kulissene.  Han satt med skomakerarbeid, eller som her, passiv, men han var der. 

Brakkene var uten vegger, men vi merka oss hvor flinke skuespillerne var til å "se" veggene, og de gikk alltid inn over dørakloppa.
Den oppfinnsomme scenografien gjorde at vi såg både de fire heimene og gruveadministrasjonen, som var opphøyet, samtidig. Disse utgjorde til tider tablåer, fastfryste bilder med skuespillerne.

Barna deltok også sterkt i handlinga, i stedet for å være bare bakgrunnspersoner som i mange andre forestillinger.

Her er vi hos familien Kristoffersen i Brakkan. Her følger vi den evnerike sønnen Alfred, gjennomført godt spilt av John Drugli.

Vi følger også faren Eilert (Gustav Stokkli) som kjempende arbeider og familiefar.

Her møter vi barna i klassekamp, eller mobbing, som vi sier i dag

Skoleeleven orienterer overingeniøren om Einsteins relativitetsteori

Så flink var Alfred Kristoffersen at han fikk eksamen med diplom på middelskolen!

Seinere møter vi Alfred som ingeniørstudent i nyttårsselskap heime 

I selskapet fikk faktisk barna servert sitronbrus!

Hos familien Brantvik i villaen var det interne gnisninger (Wenche Smørholm og Karen Gåsvand)

Barna fikk også jobben med å introdusere kaffepausen  -  original løsning!

Arbeiderne feiret 1.mai

Scena med skeiderskene som tok seg ein pause etter eit lite uhell i vakeriet var ypperlig koreografert!

Sanitetskvinnene var aktive på Løkken da også, men kanskje for de penere fruer. De ville ikke ha hvem som helst som medlem.

Musikere og andre viktige medhjelpere fikk også velfortjent takk og blomster etter denne fantastske forestillinga!

Ordfører Are Hilstad takka på vegne av bygda og publikum med å gi blomster til forfatter og regissør Ulrik Svalsten. Han refererte til sluttscena der alle kika på den vakre stjernehimmelen nyttårskvelden 1919 og sa:

 
Lykkelige rindalinger etter den vellykkede forestillinga de nettopp har deltatt i: Randi Haugland, Karen Gåsvand, Magnar Almberg og Marit Ness (halv rindaling)

Her mimer de rollefigurene sine: Randi, fin sanitetskvinne, Karen, mobbende middelklassejente, Magnar, streng predikant og Marit, god mor.