Førstegangsvelgere med klar beskjed

Malin og Anna kommer fra Rindal, mens Lars er født og oppvokst i Bæverfjord. De tre ungdommene på vg3 ved Surnadal vidaregåande skole ser på seg selv som over gjennomsnittet politisk interessert sammenlignet med sine jevnaldrende. Malin har i tillegg programfaget Politikk og menneskerettigheter, hvor elevene lærer om politikk på lokalt og nasjonalt nivå. Det var denne klassen som arrangerte skolevalget, og til hverandre har elevene i klassen holdt presentasjoner av de ulike partiene. Hele skolen hadde hatt stor nytte av en slik presentasjon for å øke den politiske bevisstheten blant elever flest, skal vi tro de tre ungdommene.

Skoledebatten som nylig ble holdt på skolen bidro heller lite til samme formål, mener Anna, Malin og Lars. De beskriver debatten mellom partienes ungdomsrepresentanter som til tider informativ, men desto mer underholdende. Malin tror det faktum at det stort sett er folk utenbygds som stiller opp på ungdomsdebatter heller ikke hjelper på å skape politisk engasjement. Ungdomspolitikerne reiser fra både Sunndal og Stjørdal for å delta i debatter hvor ungdommene ønsker svar på spørsmål som berører dem lokalt, og da blir politikerne raskt svar skyldige.

- Vi fikk ikke vite så mye om hva partiene står for. De kranglet så mye at det ble nesten litt useriøst, mener Lars.

- Ap gikk ut mot Frp og Høyre mot venstresida. Da partiene skulle presentere sin politikk brukte de heller de andre partiene for å si hva de andre gjør feil. Det er et dårlig tegn når det er kranglinga og drittkastinga som sitter igjen etter en politisk debatt, sier Anna.

Den som fremsto som mest seriøs i skoledebatten var representanten for Nordmørslista, forteller Lars. Representanten snakket blant annet om E39 og ferjefri forbindelse, og mente at Surnadal og Rindal uansett ikke ville havne på noe kart men snarere bli utkanter, uavhengig av kommunereformens utfall. Anna ser seg motvillig enig i resonnementet til Nordmørslista.

- Som en så liten kommune har vi lett for å bli overkjørt i Rindal. Det gjør at jeg er redd for hvordan våre interesser blir ivaretatt. Vi er jo interessert i å ha en stemme. Rindal blir en utkant uansett, og det er ikke attraktivt å komme tilbake til en utkant, påpeker Anna.

Hun kunne godt tenkt seg å flytte tilbake til Rindal etter endt studiegang, men det avhenger ene og alene av om hun får seg jobb i hjembygda. Anna planlegger å gå realfagstudier, og Malin vurderer lektorutdanning. Oppvekstvilkår blir også avgjørende ved eventuell hjemflytting, og begge skryter av det gode miljøet på både barne- og ungdomsskolen i Rindal.

Når ikke ut til ungdommen

På spørsmål om hvorfor de tror ungdom var kraftig underrepresentert på de to paneldebattene som ble arrangert på Skei og i Bøfjorden, mener Lars annonseringen av debattene har vært for dårlig. Han kjente ikke til debatten på Skei, men leste kun om den i etterkant. Partiene kan i det hele tatt bli bedre på å nå ut til de unge, mener Anna. Ikke alle leser avisene, men et besøk på skolen kunne vært effektivt i så måte.

- Ungdomspolitikerne kommer jo hit, så hvorfor kan ikke de andre gjøre det, spør Anna.

Arenaer hvor politikerne derimot lykkes med å nå ut til førstegangsvelgerne er internett og sosiale medier. Malin bruker nettet for å orientere seg om hva partiene står for, mens Anna og Lars synes det er ganske nyttig å få egne «førstegangsvelgerbrev» fra enkelte partier.

- Ordføreren i Rindal har jo sin egen facebookside, sier Anna.

Hun har ikke aktivt oppsøkt siden selv, men har gjennom venners delinger blant annet lest Ola T. Heggems leserinnlegg om søknad om overflytting til Sør-Trøndelag. Hun synes det brukes for mye tid på saken, men tenker samtidig at det er bra saken kommer opp nå så velgerne får vite partienes standpunkt. De tre ungdommene har også fått med seg den pågående Folkeaksjonen for en åpnere kommunereformprosess, og mener det hele er en selsom situasjon.

- Politikerne er jo demokratisk valgt til å representere oss, så det hele er litt rart, egentlig, sier Anna.

Men både Malin og Anna stiller seg positive til en eventuell overflytting til Sør-Trøndelag.

- Da får vi bruke sykehusene der, og det er jo dit vi drar på shopping, sier Malin.

Lars er enig i at det gir mening å søke seg nordover, også for Surnadal. Han bryr seg ikke så hardt om hvilket fylke Surnadal blir hørende til, så lenge Rindal og Surnadal havner i samme fylke.

- For meg er det Trondheim som er byen, ikke Kristiansund, og det er ikke helt ulogisk å skulle bli trøndere. Vi har jo mer kontakter nordover enn den andre veien, mener Lars.

Valget er klart

Anna og Malin kunne helst tenkt seg å gi stemmer til partier som ikke stiller i Rindal, nemlig henholdsvis Miljøpartiet De Grønne og Fremskrittspartiet. I mangel på førsteønsker får Senterpartiet og Høyre Anna og Malins stemmer. I Surnadal stemmer Lars på Arbeiderpartiet.

Alle tre tror Miljøpartiet De Grønnes formidable skolevalgresultat skyldes at den oppvoksende generasjonen er langt mer miljøbevisst enn sine forgjengere.

- Vi har vokst opp med miljø og har alltid blitt indoktrinert dette med kildesortering og resirkulering, sier Lars.

For Malin og Anna er det viktig at Rindal kommune fremover vier mer oppmerksomhet til kulturtilbud og idrett.

- Det må være mer satsing på idretten i Rindal. Vi har ikke engang folk til å stille kvinnelag verken i håndball eller fotball. Idrett i Rindal kan ikke bare handle om ski, mener de.

Dessuten må Rindal bestemme seg for hvordan det skal bli i kommunereformen. Ungdommene, og sikkert mange med dem, er lei av all usikkerheten rundt kommunens framtid.

Lars mener Surnadal må fokusere på å øke folketallet for å unngå å bli en utkantbygd.

- Det er viktig å beholde næringa og tilbudene vi har her. Bare se for deg at Pipelife flytter virksomheten til utlandet, og at videregående blir lagt ned – da er det ikke mye som lokker folk til Surnadal lenger!