Feiret fagbrev og framtid

Sunndalingen Roy Tvedt hadde tatt turen fra Molde for å dele noen velvalgte ord om fagbrevets historie og betydning. Tvedt sitter til daglig med fagopplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune, hvor han har ansvar for teknikk og industriell produksjon, med andre ord "det som bråker, lukter vondt og er artig" ifølge Tvedt. Kollegene i Helse og omsorg kunne nok tidvis også kjenne seg igjen i den karakteristikken, mente Tvedt. Han kunne opplyse om at man totalt teller 2500 lærlinger i Møre og Romsdal.

- Fagbrev er kommet for å bli, fastslo Tvedt. Siden 1600-tallet har det betydd starten på en karriere, ikke slutten på noe. Man er kvalifisert til å bedrive et yrke, og kan du, og vil du, så får du, erklærte Tvedt og oppfordret fagbrevmottakerne til å benytte seg av de gode mulighetene i fylket.

Oddny Hoem fra hovedutvalget for oppvekst i Surnadal kommune la også vekt på mulighetene i nærområdet. Hun la ikke skjul på at hun ønsket at den ettertraktede arbeidskraften i rommet skulle finne seg arbeid i hjembygdene.

Bak f.v. Olav Skei (Bilfaget, tunge kjøretøy), Simon Kattem (Industrimekaniker), Håvard Sandnes (Industrimekaniker), Arthur Snekvik (Bilfaget, tunge kjøretøy), Frode Lånke (Produksjonstekniker), Ole Thomas Fjeld Estensvoll (Logistikk) og Stian Halgunset (Produksjonstekniker).

Foran f.v. Marte Østbø (Helsefagarbeider), Inger Anita Løkås (Helsefagarbeider), Cindy Kjølstad (Barne- og ungdomsarbeider) og Gøril Bakken, daglig leder i Indre Nordmøre Opplæringskontor.

I tillegg til disse ti var det atten andre lærlinger som tok fag- og svennebrev som sveisere, tømrere og dataelektronikere. Svennebrevbetegnelsen gjelder for øvrig kun for eldre håndverksfag, som tømrer, gullsmed, frisør, og lignende.