Et lite fugleparadis

På Løsetvollen i Rindal finner vi et lite paradis for fugleelskere. Arvid Halsetrønning har dyrket interessen for fugler siden han ble pensjonist for 3-4 år siden. Nå har han indiske løpeender til salgs.

- Løpeendene spiser snegler og åmer, og holder blomsterbedet fritt for vassarve, forteller han.

Løpeendene kommer faktisk løpende, for det er tid for foring når Trollheimsporten kommer innom på Løsetvollen. De indiske løpeendene går sammen med noen Mignon-ender, og ei lita høne av rasen Mille Fleur.

- Høna klekket ut mignon-endene i vår, og hun går fortsatt ute sammen med endene, forteller Arvid.

De indiske løpeendene har han klekket ut i rugemaskin. Nå har han en del til overs, og vil gjerne selge noen av dem. 

Han forklarer at disse endene kan gå ute hele vinteren, bare de har tilgang til et lite hus med ly for været. Disse endene er veldig stedbundet, så de drar ikke langt hjemmefra om de går løse. I sommerhalvåret legger de egg. 

De holder hagen fri for snegler og åmer, og de holder blomsterbedet fritt for vassarve. Det kan nok skje at det er litt mer enn bare vassarven som forsvinner, innrømmer Arvid. Men vi ser at han har de fleste plantene i hagen sin i god behold.

Så hvis noen har lyst til å teste ut indiske løpeender er det altså bare å ta kontakt med Arvid Halsetrønning.

Indiske løpe-ender.

Arvid forteller at han har hatt interessen for fugler i mange år. Han begynte å dyrke denne hobbyen for fullt igjen da han ble pensjonist for 3-4 år siden. Nå har han utallige slags fugler både ute og i fjøset.

Mange av fuglene kan være ute hele året, bare de har rom med ly for været. Han viser fram påfugler, fasaner, ender og duer. Han forklarer at han bruker å ha de ulike rasene adskilt i sommerhalvåret, for å unngå krysninger. På denne årstida har han flyttet sammen mange av fuglene. Da sparer han en del arbeid gjennom vinteren. Til våren deler han dem opp igjen.

Gullfasan og Sølvfasan.

Vanlig påfugl og hvit påfugl, som er mer sjelden.

Fasaner, Mandarinand og glansfasan. Arvid forteller at glansfasanen glitrer når sola skinner på den.

Her ser vi blant annet påfugler og gul gullfasan.


I midten en diamantfasan.

Berberhøne

Capuchiner-duer. Arvid forteller at han har vært på utkikk etter slike duer i lang tid. Mandag fikk han kjøpt disse på Averøya. Til våren kan de slippes ut av buret, da vil de holde seg nær hjemmet.
 

I fjøset har Arvid mange flere fugler. Her er det mang slags høner, duer, papegøyer, undulater og parakitter.

- I dette buret er det flere sorter høns; Toppa Hollender, Paduaner, Lakenfelder og en Brahma hane, forklarer Arvid.

Rød rosella

Praktparakitt.
 

I tillegg til alle fuglene har Arvid også lamaer. Han har nettopp laget en vintergård til dem. Lamaene går ute hele året, sammen med en geitebukk. Bukken trives godt sammen med lamaene. Den stikker ikke av, selv om den nok kunne fått det til. 

Om sommeren går lamaene i vanlig strømgjerde, men om vinteren må det være høyere gjerde pga snøen. Da blir det et mer begrenset område. De får høy, og de har et skur å gå inn i, som gir ly for været. Men Arvid forteller at de stor sett ligger ute uansett. De er hardføre, og kan ligge ute og la seg snø ned.

Mange tror at lamaen spytter på folk, men det har ikke Arvid hatt noe problem med. Lamaene spytter riktignok litt på hverandre, forteller han. Men det er bare en gang at Arvid har opplevd å bli spyttet på.Det var da han og dyrlegen skulle kastrere lamaføllet. Da ble lama-mor helt rasende, og det drev spytt rundt Arvid og dyrlegen hele tida, til jobben var gjort. Men akkurat i den den situasjonen var det ikke så rart at lama-mor ble sint, synes han.

- Lamaene er helt ufarlige for folk, og de er nysgjerrige, forklarer Arvid. - De kan komme nær folk, men de vil helst ikke at noen skal komme borti hodet deres.