En ny hverdag med melkerobot

God utnyttelse av eldre bygninger

Fjøset i Jøssålia i Romundstadbygda består av en avdeling fra 1930-tallet, og en avdeling fra 1979, med et silobygg imellom. Ole Morten Helgetun har funnet en løsning som gir nok plass til å øke besetningen bare ved å bygge om fjøset, uten å utvide bygningsmassen særlig mye. Her har man bare bygget på noen få kvadratmeter for å få plass til spekalv-avdeling, sluse og melkerom. Trollheimsporten var innom gården i september i fjor også. Det kan du lese om her.

Øke besetningen

Ole Morten Helgetun har 16 melkekyr, og har planer om å utvide besetningen til 25-26 kyr i løpet av et års tid. Antall dyr begrenses av melkekvoten. Fjøset rommer flere kyr enn dette, og melkeroboten har mye større kapasitet.

Denne kua er ferdig melket og på vei ut av roboten.

Mer fritid med melkerobot

Melkeroboten ble innviet i begynnelsen av juli, så den har vært i drift i litt over tre uker nå. Bonden selv er fornøyd med løsningen, og synes at opplegget fungerer fint. Dyra trives, og selv har han fått en ny hverdag. Nå har han mulighet til å avslutte arbeidsdagen klokka fire om ettermiddagen, og ha fri på kveldstid, hvis han vil.

Fri tilgang til beite

Ombygginga av fjøset startet allerede i 2013. Og fjøset har vært i drift hele tida. Det ble først skiftet gulv i hele bygget, og den eldste avdelingen ble bygget om. Her er det nå 30 liggebåser. Nå om sommeren står døra åpen, og kyrne går ut og inn som de vil. De har tilgang til et stort beiteområde nedenfor fjøset. Beiteområdet er delt i to, og hver del brukes to uker om gangen. 

Da Trollheimsporten var innom tirsdag hadde kyrne vært ute en tur, med de snudde og gikk inn igjen. De syntes nok at det var for varmt til å være ute denne dagen.

Det er god plass i liggebåsavdelingen. Her står døra åpen på dagtid, slik at kyrne kan gå ut når de vil.

Her går kyrne ut og runder fjøset

Stort beite i åkerlia

God plass i fjøset

Den delen av fjøset som ble bygget 1979 var i god stand, og det var ikke nødvendig å forandre på så mye. Her har det blitt binger for kalver og ungdyr, og kyrne får grovforet sitt her. Rundballer slippes ned i forutleggeren rett fra grabben på låven. Det tidligere silobygget har blitt "sinku-avdeling", med plass til 7 kyr. Så langt mangler fødebinge/sykebinge, men det skal bli etter hvert. Enda er det bare 16 kyr i fjøset, og kvigene er ute på beite, så det er god plass. I det nye påbygget på fjøset er det en helt ny spekalvavdeling, som såvidt er tatt i bruk.

Fornøyde kyr...

...og kalver

Brukt melkerobot til en rimeligere pris

Melkeroboten er kjøpt gjennom Felleskjøpet. Det er en 2008-modell, men den er oppgradert til dagens standard. Prisen på en slik løsning er litt over halvparten av prisen på en ny robot. Kyrne får kraftfor gjennom roboten, og noen går inn og blir melket nesten opptil 4 ganger i døgnet. 

Ole Morten Helgetun forteller at ei av kyrne fortsatt er skeptisk til roboten. Han må lokke kua inn til melking to ganger i døgnet, og da står han ved siden av kua og godsnakker med henne til melkinga er ferdig. Men han tror ikke at han må fortsette med det så veldig lenge. Det går seg nok til snart.

Melkeroboten fungerer som den skal, og denne kua gikk inn ute å nøle.

Datasystemet gir god oversikt

Alle data om kyrne og melkinga blir registrert forløpende, og alt kan lett hentes fram på en PC i kontoret i fjøset. Det er et datasystem fra Tine som brukes. Her ser man bl.a. hvor mye melk det blir fra hver ku, hvor ofte de melkes og om det evt er noe galt med melka. Det gir bonden god oversikt. Kyrne melker naturlig nok mer etter at roboten ble tatt i bruk, men det er enda for tidlig å si hvor stor økning det blir i melkemengde over tid. 

Fornøyd med bygget

Løsningene for ombyggingen av fjøset har Ole Morten Helgetun stort sett tegnet selv, med litt hjelp av Norsk Landbruksrådgivning på Skjetlein. Byggingen er utført av lokale håndverkere, hovedsaklig Rindals-Tre, Olav Børset, El-Co og Rindal Rørservice. 

Resultatet har blitt bra, og løsningene fungerer etter planen, forteller han. Han selv og familien har lagt ned en stor egeninnsats gjennom flere år for å få dette til, men prisen blir en helt annen enn om man skulle bygget alt nytt. Hvis noen går med egne bygge- eller ombyggingsplaner så kan det kanskje være interessant å se hvilke løsninger man har valgt her. 

- Hvis noen har lyst til å komme hit og se på fjøset så er det bare å ta kontakt, sier Ole Morten Helgetun.