Distriktslandbruket den store taperen

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret har ei ramme på 150 millioner kroner. Det er 1.350 mindre enn bøndenes krav. Tilbudet fra staten skal i følge deres egne utregninger gi bøndene en inntektsvekst på 3,5 prosent. Prisøkningen er foreslått til 340 millioner kroner, nær ei halvering fra i fjor. Bøndenes krav har ei ramme på 1,5 milliarder kroner, hvorav 965 millioner er økte overføringer fra staten. Kravet tilsvarer 35 000 kroner per årsverk i landbruket. Regjeringa, med landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) i spissen, tilbyr rundt 10 000 kroner i inntektsvekst.

- Det er svært vanskelig å tallfeste dette, sier Heggem, som sjøl er deltidsbonde med 70 vinterfôra sauer. I fjøset hans er det livåt og lamming for tida, der vel 130 lam kommer til. Nå er det utgardsgjerding, slik at de kan komme seg ut på beite.

Ola T. synes også tilbudet fra staten er lågt og når utgangspunktet er lågt fra før, blir det lite ut av prosentpåslag. Bøndene har lagt opp til ei kronevis utvikling, samt å ta igjen noe av etterslepet fra i fjor.

Omfordeling
Ola T. Heggem frykter like mye omfordelinga som blir foreslått i tilbudet fra staten. - Det er dramatisk, sier han og meiner det er mangel på kunnskap på hva som kreves for å opprettholde distriktslandbruket.

- Nå blir det for eksempel foreslått å øke kvotetaket fra 700 000 liter for samdrifter og 400 000 liter for enkeltbruk, til 1,2 millioner liter for alle. Videre kan kyllingproduksjonen dobles. Dette vil føre til mye traktorkjøring og et dekk og diesellandbruk, sier han. Det blir lagt tilrette for de store bruka i de beste landbruksområdene. - Det blir få gardsbruk igjen i Rindal og i andre bratte områder med små bruk, for eksempel. 

- Det legges altså opp til et stort industrilandbruk, der produksjonskostnadene blir så liten at overføringene kan reduseres. Sjøl om resultatet blir billigere mat, mister vi kulturlandskap, sysselsetting og bosetting i mange jordbruksbygder, legger han til.

- De foreslår å omfordele det vi i dag kompenserer for småbruksulemper og prioriterer heiltidsbonden, der det blir kjørt langt både etter gjødsel og fôr. Statens tilbud går så langt at de med halvanna årsverk får nedgang i inntekta. Jeg forstår hvorfor bøndene er provoserte, sier Ola T. Heggem som opplevde mange ganger som statssekretær at bøndene raslet med sablene. Men da i forhold til tilbud som var mange divisjoner bedre enn det som ligger på bordet i dag.

Forhandlinger
Spørsmålet nå er om bøndene (Bodelaget og Bonde - og Småbrukarlaget) i det heile tatt vil forhandle på dette grunnlaget.

- Dette er også dilemaet, sier Ola Heggem. Skrekkscenariet for bøndene er at de mister forhandlingsretten. - Da vil H og Frp få det som de egentlig ønsker: Å vedta de statlige overføringene til landbruket over statsbudsjettet og la markedet styre prisene, sier han.

- Med andre ord står egentlig heile forhandlingsinstituttet på spill. Sjøl tipper Heggem det blir brudd innen få dager. Men hvert år er målet å gjøre unna jordbruksoppgjøret innen 17. mai. - Bøndene kan heller ikke hive korta hvert år. En kan miste forhandlingsretten. Denne gangen kan en kanskje greie å reversere noe av omfordelinga ved forhandling. Men statens tilbud går til Stortinget om ikke forhandlingene løser seg, sier Ola T. Heggem.

Heilt ærlig tror han det blir budd!