Det vi synes er sjølsagt i dag er ikke meir enn 100 år

- Det er litt rart å tenke på at vi jubler for 1814 hvert eneste år med 17. mai. Da hadde 6-7 prosent av den totale befolkninga stemmerett. Det utgjorde 40 prosent av mannfolka over 25 år. I 1886 kom det første forslaget om stemmerett for kvinner, som altså kom i 1913, oppsummerer Ola T. Heggem kort historia.

Alt om stemmerettsjubileet her.

Gratulerer med dagen
Han vil gratulere alle i Rindal med dagen gjennom Trollheimsporten at det med stemmerett har utvikla seg gradvis opp gjennom åra.- Nå er det alder vi diskuterer og vi kommer aldri til 100 prosent, sier han.

- Lokalt kom kvinner meir med i styre og stell på 1970-tallet, etter at Anna Rindal og Karen Skrøvseth var inne som folkevalgte alt på 1950- og 1960-tallet, forteller ordføreren og minner om at det første formannskapsmedlemmet var Ragnhild Stavne Bolme i slutten av 1970-åra. Ellers nemner han Eli Kvam Grøset som den første kvinnelige varaordføreren i 1995. - Siden har det vært kvinnelige varaordførere i Rindal, Marit Syrstad Stavne, Hanne Tove Nerbu Baalsrud og Elsa Jensvold, forteller han.

Første kvinnelige ordfører
- Blant disse fungerte Marit Syrstad Stavne som ordfører i 2-3 måneder, mens Hanne Tove Nerbu Baalsrud var ordfører i to år. Dette er de første og kvinnene i front i politikken i Rindal. Den siste utviklinga lokalt er kvinnefleirtall i formannskapet, 3 kvinner (varaordfører Berit Storholt Flåtten (Sp) og Katja Røen og Line Flåtten (Ap)), legger han til. I tillegg sitter Ola T. sjøl og Oddvar Evjen (begge Sp) i Rindal formannskap.

Ola T. lover også markering av jubileet her i løpet av året. Denne gangen bare ei lita helsing med gratulasjon på dagen fra ordføreren.

Han viser også til at kvinnene i Rindal markerer seg i dag som ledere både offentlig og i fleire ulike bedrifter.