«Det var som en skogbrann»

Bildet over: f.v. Drivaredaktør Sigmund Tjelle, fylkesleder i NKS Møre og Romsdal Elinor Bolme, Mia Landsem, Per Atle Stenberg, Heidi Elnes Fiske og Benjamin Skålvik Rønning.

Det er sjuende året Drivaredaktør Sigmund Tjelle inviterer til Drivadebatt under Vårsøghelga, som i år er i samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening. Fylkesleder Elinor Bolme fortalte at NKS har særlig fokus på psykisk helse blant barn og unge. Nettvett og psykisk helse går hånd i hånd, og berører i stor grad ikke bare barn og unge, men også foreldre og besteforeldre mer enn man kanskje aner.

- Jeg trodde ikke det var slik som vi får høre i dag her i Surnadal, sier Bolme.

Som politibetjent Per Atle Stenberg sa: Det er ikke forskjell på om du sitter på Røv eller om du sitter i Oslo. Internett er like tilgjengelig begge steder.

Snakk samme språk

- Kommunikasjon er totalt revolusjonert, sier Svein Sæter, som ledet paneldebatten.

Han penset dermed inn på et kjerneelement for voksne som ønsker å snakke med ungdom om internett, noe Per Atle Stenberg, som jobber med forebygging ved politistasjonen i Kristiansund, snakket mye om. Han mener det ikke er samsvar mellom hva internett betyr for ungdom og hvor mye foreldre og besteforeldre faktisk kan. For hvor naturlig er det egentlig å spørre «Hvordan var det på internett?» versus «Hvordan var det på fotballtrening?»

Hvis vi ikke snakker samme språk som ungdommen trekker de seg tilbake, sier Stenberg. Ungdommen er så integrert i den digitale verden at det er ikke noe forskjell på den fysiske og den digitale verden for de, fastslår han.

Stenberg utfordrer derfor foreldre og besteforeldre på å virkelig gjøre en innsats for å forstå denne verdenen og stille kritiske spørsmål til ungdommen. Slik kan de forstå at de ikke nødvendigvis ferdes alene og kan gjøre akkurat slik de ønsker.

Trusler og mobbing

For drøyt et halvt år siden ble Mia Landsem et kjent fjes i norske medier da hun bisto Nora Mørk i hennes kamp mot spredning av nakenbilder. Hittil er rundt 20 personer funnet skyldige, flere har fått bøter på 15.000 kroner, og i tillegg er flere av de skyldige stilt ovenfor sivile søksmål på 150.000 kroner.

Landsem har holdt på med data hele livet og har selv opplevd at gutter på videregående har delt nakenbilder. Da hun prøvde å si fra, ble hun raskt offer for drapstrusler og mobbing.

- Det var helt jævlig for meg på videregående. De skulle drepe meg, de skulle ta meg, sier Landsem.  

Men hun er slett ikke hjelpeløs. En av guttene som skulle prøve å ta henne ble lagt i bakken av Mia selv - som har bakgrunn på høyt nivå i taekwon-do.

Tre år som «nakenjeger»

Landsem har vært tre år «i felten» som hun kaller det selv. Når hun er ute på tokt på den mørke siden av internett later som hun er en gutt på 23 som vil ha «nudes», slang for nakenbilder. Landsem forteller at bilder som deles som regel ikke har noe verdi med mindre det kan knyttes opp mot navn, telefonnummer eller annen informasjon. Slik er det lett å spore opp hvem bildene er av.

Men jobben er ikke ferdig når hun logger av. Landsem er med i avhør, tar vare på tekniske bevis og tar vare på ofrene. 90% av disse er kvinner.

Når nakenbilder deles er det i de aller fleste tilfeller av menn. Blant menn ser man i tillegg gjerne et skille mellom menn 14-35 år, som deler skjult, det vil si eksempelvis på kommunikasjonstjenesten Discord. Menn over 30 år deler som regel offentlig, for eksempel på facebookgruppa Mannegruppa Ottar. Det er naturlig nok førstnevnte gruppe som krever mest jobb å få tak i. I slike tilfeller trenger man ofte både invitasjon, passord og å dele egne bilder for å få tilgang. Selv bruker hun bilder av seg selv eller bilder hun har innhentet tillatelse til å bruke av personer over 18 år. Disse kan være koblet til falske FB-profiler som Landsem selv administrerer. Å bruke riktig «språk» er avgjørende, understreker hun.

- Jeg kommer meg inn nøyaktig hvor jeg vil, sier Landsem.

Men overgrepene skjer også med menn. Nylig har Landsem hjulpet en norsk mann som har blitt utpresset for 25.000 kroner av noen med IP-adresse i Filippinene. «Hello Philippines», skrev hun til utpresserne etter hun hadde lett seg frem til IP-adressen deres.

- Med en gang de vet at noen andre vet er det ikke like gøy lenger, fastslår hun.

Makt og undertrykkelse

Landsem etterlyser mer kompetanse på området på Politihøgskolen, strengere lovverk, mer ressurser til skoler og politiet, internasjonalt samarbeid og holdningskampanjer – som denne debatten. Når korsbåndet friskmeldes setter Landsem kursen mot Politihøgskolen. Før den tid har hun disse rådene til de som opplever at noen deler private bilder av seg:

Anmeld på vegne av deg selv eller barnet ditt. Ta skjermbilde som viser brukernavn og nettadresse. Ta det med ro og innse at bildet er der ute. Det kan ikke gjøres noe med. Ikke ha fokus på hvorfor personen tok og sendte et slikt bilde. Det er helt normalt! Mange mener at har man først tatt slike bilder har man fortjent å få bildene spredt. Husk at det aldri er offeret sin feil, spesielt ikke et barn.

- Hvis du er så heldig å få tilsendt et nakenbilde, kos deg med det der og da og ikke screenshot. Ikke vær en drittsekk, sier Landsem, som mener deling av nakenbilder handler om makt og undertrykkelse mer enn noe annet. Det gjør det til et holdningsproblem som ikke er løst i en håndvending.

Benjamin Skålvik Rønning går i 10. klasse ved Surnadal ungdomsskole, hvor han også sitter i elevrådet. Han var panelets ungdomsblikk, og kunne fjerne all tvil om at dette var noe som skjer også i Surnadal.

- Mange tenker kanskje at «i Surnadal skjer det ikke sånn». Det stemmer ikke – det er rett og slett hverdagslig, sier Benjamin.

Han har flere venner som har fått tilsendt og sendt nakenbilder, og venner som har opplevd å bli voldtatt. Blir det kjent at det er tatt nakenbilder av noen kan det spre seg fort blant vennegjengene.

Helsesøster Heidi Elnes Fiske kan også bekrefte at dette skjer i bygda. Om ungdommen blir utsatt for overgrep går de kanskje ikke til verken mamma, pappa eller helsesøster først – så hvordan skal vi hjelpe, spør hun. Man vet aldri om det kan skje med ens eget barn, derfor trenger de å bli møtt med omsorg og en takk fordi man tør å fortelle, sier Elnes Fiske.

Spørsmål fra salen

Panelet fikk spørsmål fra en selvutnevnt tilhører av «bestemorgenerasjonen» i salen:

Går vi foran med et dårlig eksempel når vi deler bilder av barn og barnebarn på Facebook?

Mia Landsem oppfordrer til å tenke nøye gjennom hvilke bilder det er som deles. Å dele et bilde av barnebarnet på 10 år i bikini kan ha konsekvenser man ikke ser for seg.

Har det noe effekt når voksne legger ned regler for de unges mobilbruk?

Barn under 16 år har ingenting å gjøre på mobilen på natt, sier Landsem. Samtidig er det viktig å ikke stramme inn så mye at ungdommen havner utenfor det alle andre gjør og snakker om. Å finne en balansegang er avgjørende i det som noen ganger kan føles som det viktigste i barn og unges liv.

- Det er det siste jeg gjør før jeg legger meg og det første jeg sjekker når jeg våkner, sier Benjamin. - Mobilen er alltid med.

F.v. Per Atle Stenberg, Mia Landsem, Benjamin Skålvik Rønning, Heidi Elnes Fiske.

De fremmøtte fikk se en video fra Ja betyr ja-kampanjen til NKS. Alex, som skulle sende et nakenbilde til Vilde, opplevde at bildet spredte seg raskt etter Vilde tok et skjermbilde: "Det var som en skogbrann".