Det begynner å ligne et liv

Konserten åpna med ei avdeling med Kor Gøttj som for anledningen vart godt støtta av et band med Karstein Mauset, gitar, Håkon Fredriksen, bass, Jørn Bjørnås, saksofon og Daniel Bjørlo, piano. Vil gi ei ekstra stjerne til solistene Bettina Røen Helgetun og Siv Katrin Bergsvev for innsatsen i Carole Kings «You´ve got a friend» Applausen fra publikun viste tydelig at de likte det de hørte.

Duoen Jørn Bjørnås, saksofon og Daniel Bjørlo, piano har ikke fått navn ennå. De viste godt samspill fin innlevelse i melodiene «Icicles» og «Love is».

Spranget til Eva Lillegård m/band var hørbart! Her var det fra vár poprock til nærmest metalrock. Eva hadde med seg Tore Arne Fjellstad på bass, Jan Erik Lund, gitar og bak slagverket, Tommy Bakk. De framførte to tekster av Jon Øystein Hov og ei av bassisten Tore Arne Fjellstad. Eva hadde god kontroll over bandet sitt som backa ho fint. Det gjør seg med spreke instrumentalsoloer i et band som har bare ein på vokal.

Dermed var «scena» overlatt til Ole Paus! Han var ydmyk over å skulle opptre i ei kirke og hadde stor respekt for huset og de følelsene som er knytta til det i ulike livsfaser. Etter åpninga med «Mitt lille land» og «Klovner underveis,» delte han en sterk minnesang om vennen Tore Olsen, tidligere redaktør av musikkmagasinene «Puls» og «Beat.» «- Tøffeste gutten i himlen ( - har kommet hjem)!» Olsen omkom i ei bilulykke. Ole Paus lekte seg videre med sin spesielle stemme og en gitar som har fikk til å lyde som et middels band! Han presenterte sanger som kunne passe både på Allehelgensdag og som bryllupssang

Fletta inn i ein meir rocka låt, fekk vi høre Pausversjonen avsalmen «Nærmere deg, min Gud» intimt framført med glimrende fingerarbeid på gitaren.

Vi ble også del i noe fra musikerdugnaden etter jordskjelvkatastrofa på Haiti. – «Den stilleste timen,» med refrenget -

Vi er ingen del, vi er det hele.  
Vi nærmer oss hverandre skritt for skritt.
Jeg ser deg min venn
og jeg kjenner meg igjen,
-når jeg ser på deg med innsiden av hjertet mitt.

Du kan høre hele sangen fra konserten i Operaen her. Det måtte et jordskjelv til for at Paus fikk synge i Operaen, sa Paus!
 

Det er mye fra gråsiden av livet i sanger og viser, mente Ole Paus. Han er ikke noe unntak, men han ville også gi oss to eksempel på viser fra «solsiden.» Da fikk vi visene «Disponenten er full» og «Mæsjen og Påsjen» i en tilpassa «vesjon».

Dype, tankefulle sanger som «Hvis du tror jeg har glemt deg» og «Så vakker du er» fikk også plass, før vi fikk originalen av Sissel Kyrkjebøs «Innerst i sjelen,» som Ole Paus har skrevet.

Før konserten var slutt, deklamerte han også et kjærlighetsdikt, og han framførte sin versjon av «O bli hos meg.»

Ole Paus åpna med «Mitt lille land» som har fått ny mening etter 22.juli. Han kom tilbake til denne katastrofen mot slutten.
- Viss vi kaller oss kristne, må dette bety noe. Vi må omfavne de 100 000 muslimene som var det egentlige målet for uhyrlighetene, men vi må heller ikke glemme TILGIVELSEN, - til og med av mostret, sa Ole Paus, før ha framførte denne salmen, - en ny versjon av ei bibelsk lignelse som noen kanskje drar kjensel på:

Kom hjem, kom hjem, du villfarne barn,
Fra din mørklagte vei og fra fristerens garn
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Kom hjem, kom hjem, fra løgn og fra last,
Fra sorg og fra svik og fra drømmer som brast.
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Kom hjem, kom hjem, kom din frelser i favn,
Se han lengter så sårt og han hvisker ditt navn
Du villfarne barn, du villfarne barn, kom hjem, å, kom hjem!

Hør den slik den ble sunget under minnekonserten i Oslo domkirke lørdag 30. juli 2011.

Avskjedsnummeret ble «Det begynner å ligne et liv» som fellesnummer med «Kor Gøttj!»