.png)
Bokmål eller nynorsk på Øvre Rindal
Trollheimsporten har mottatt et innspill til debatten nynorsk vs bokmål på Øvre Rindal Skule. Det er fra to mødre - Gro G. Løfaldli og Aina Brønstad - les meir og sjå heile innlegget - som du også finner på leserinnlegg under Trollheimsporten.
Vi er to mødre med forskjellig bakgrunn i nynorsk, men som likevel vil gi et innspill sammen i debatten nynorsk/bokmål på Øvre Rindal Skule.
En av oss har sin bakgrunn i bokmål, og den andre i nynorsk.
Først og fremst mener vi innbyggere i Øvre Rindal må bruke stemmeretten sin i dette valget!
Og så litt om hvorfor vi vil stemme for bokmål;
Mamma1:
Fra tilhengere av nynorsk vises det hele tiden til tilknytningen til dialekt(er). Jeg snakker også dialekt, men vil påstå den har mer fra bokmål enn fra nynorsk… Så det argumentet mener jeg vi skal være forsiktige med å bruke, for det må jo være rom for andre dialekter i Rindal også. Hvis ikke er jeg redd folketallet fort vil peke nedover i Rindal.
Men til spørsmålet om bokmål eller nynorsk; Det viktigste vi kan gjøre for våre barn er å la de få lesegleden inn så kjapt som mulig. Med den på plass har man hele grunnlaget for resten av læringen. Er lesing og skriving automatisert hos eleven, vil all annen læring gå mye lettere. Og her mener jeg det er lettere for våre barn og raskere lære å lese og skrive bokmål enn det er med nynorsk. Vi omgis med bokmål i hele samfunnet, selv om det skal være to likeverdige skriftspråk i Norge. Derfor tror jeg at bokmål vil være det rette. Har man en god base i automatisert lesing og skriving vil det ikke være større utfordring å få inn nynorsk senere i skolegangen.
Selv fikk jeg ikke nynorsk før på ungdomsskolen, men synes det var helt greit, og hadde også gode karakterer.
En helt annen side av saken er at vi har to skoler i Rindal, en med bokmål og en med nynorsk.. Kunne det ikke vært samkjørt noen ressurser her hvis begge hadde hatt samme skriftspråk?
Mamma2:
Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for det nynorske språk. Kanskje naturlig da jeg hele skoletiden hadde dette på skolen, og at min mormor har gitt ut flere bøker på nynorsk og "gamle åsenspråket"..? Jeg var glad for at jentene våre skulle begynne på en nynorsk skole, slik at dette skulle bli naturlig for dem også. Nå er jentene straks ferdige i første klasse, og jeg skal avgi min stemme vedrørende valg av videre skriftmål.
Noe av det første jeg reagerte med undring på da jentene startet på skolen, var utvalget av lånebøker de fikk med seg hjem.... de var nemlig på bokmål.... Allerede her har altså nynorsk havnet i en uønsket posisjon.. Nynorsk er tvang i leseboka, og bokmål får man frivillig gjennom barne-tv og lånebøker...
Ikke alle barn har like lett for å finne lysten til å lese, og for mange er det en stor utfordring. Denne utfordringen blir ikke mindre av at man skal lese og lære seg betydningen av ord man slett ikke får noen relasjon til i annet enn lekselesingen på skolen.. Min stemme går også til disse. Det er viktigere at de kan få en mulighet til å lære, beherske og kanskje bli glad i å bruk et skriftspråk, enn at dette nødvendigvis er nynorsk.
Med hilsen
Aina Brønstad og Gro G. Løfaldli
En av oss har sin bakgrunn i bokmål, og den andre i nynorsk.
Først og fremst mener vi innbyggere i Øvre Rindal må bruke stemmeretten sin i dette valget!
Og så litt om hvorfor vi vil stemme for bokmål;
Mamma1:
Fra tilhengere av nynorsk vises det hele tiden til tilknytningen til dialekt(er). Jeg snakker også dialekt, men vil påstå den har mer fra bokmål enn fra nynorsk… Så det argumentet mener jeg vi skal være forsiktige med å bruke, for det må jo være rom for andre dialekter i Rindal også. Hvis ikke er jeg redd folketallet fort vil peke nedover i Rindal.
Men til spørsmålet om bokmål eller nynorsk; Det viktigste vi kan gjøre for våre barn er å la de få lesegleden inn så kjapt som mulig. Med den på plass har man hele grunnlaget for resten av læringen. Er lesing og skriving automatisert hos eleven, vil all annen læring gå mye lettere. Og her mener jeg det er lettere for våre barn og raskere lære å lese og skrive bokmål enn det er med nynorsk. Vi omgis med bokmål i hele samfunnet, selv om det skal være to likeverdige skriftspråk i Norge. Derfor tror jeg at bokmål vil være det rette. Har man en god base i automatisert lesing og skriving vil det ikke være større utfordring å få inn nynorsk senere i skolegangen.
Selv fikk jeg ikke nynorsk før på ungdomsskolen, men synes det var helt greit, og hadde også gode karakterer.
En helt annen side av saken er at vi har to skoler i Rindal, en med bokmål og en med nynorsk.. Kunne det ikke vært samkjørt noen ressurser her hvis begge hadde hatt samme skriftspråk?
Mamma2:
Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for det nynorske språk. Kanskje naturlig da jeg hele skoletiden hadde dette på skolen, og at min mormor har gitt ut flere bøker på nynorsk og "gamle åsenspråket"..? Jeg var glad for at jentene våre skulle begynne på en nynorsk skole, slik at dette skulle bli naturlig for dem også. Nå er jentene straks ferdige i første klasse, og jeg skal avgi min stemme vedrørende valg av videre skriftmål.
Noe av det første jeg reagerte med undring på da jentene startet på skolen, var utvalget av lånebøker de fikk med seg hjem.... de var nemlig på bokmål.... Allerede her har altså nynorsk havnet i en uønsket posisjon.. Nynorsk er tvang i leseboka, og bokmål får man frivillig gjennom barne-tv og lånebøker...
Ikke alle barn har like lett for å finne lysten til å lese, og for mange er det en stor utfordring. Denne utfordringen blir ikke mindre av at man skal lese og lære seg betydningen av ord man slett ikke får noen relasjon til i annet enn lekselesingen på skolen.. Min stemme går også til disse. Det er viktigere at de kan få en mulighet til å lære, beherske og kanskje bli glad i å bruk et skriftspråk, enn at dette nødvendigvis er nynorsk.
Med hilsen
Aina Brønstad og Gro G. Løfaldli
