Bygdadyret lever....

Bakgrunnen for min ytring er en sak som har vært til behandling i kommunen og som gjelder vegbygging på jordbruksland. En liten sak for de fleste, men viktig for meg.

Undertegnede kjøpte for noen år tilbake hytte/fritidseiendom i Rindal. Eiendommen hadde ingen veg og for å komme dit måtte en gå langs skogkanten over dyrket mark i ca. 150 meter. Dette så jeg på som et lite problem, men var selvsagt interessert i få framført veg. Vi lever i 2011 og hytter som bygges i dag har stort sett veg til døra og veg er spesielt viktig for folk som bor utenbygds og kommer langveis fra.

Etter en runde med grunneiere og naboer til eiendommen, fikk jeg aksept for å benytte eksisterende veg til endes og jeg fikk også tillatelse til å kjøre bil over ekra. Grunneiere og naboer viste raushet og skal ha mange takk for eksemplarisk samarbeidsevne i denne forbindelse.

 Hytta hadde vann innlagt, men var ikke tilknyttet offentlig avløp. Dette er et krav i kommunen dersom beliggenheten tilsier dette. Derfor ble det i fjor ordnet med ny vann- og kloakktilkopling og det måtte graves over ekra i samme trasé som jeg hadde fått tillatelse til å kjøre bil. I forbindelse med gravinga ble det mye overskuddsmasse (grus i dette tilfelle) og jeg ble enig med entreprenør om at noe av grusen skulle legges ut mot kanten av ekra slik at det ble en enkel ”veg”. Så langt så vel.

 Men gleden varte ikke lenge. For da kom bygdadyret fram. Jordbrukssjefen blir tipset om hva som har skjedd og han er en pliktoppfyllende byråkrat. Brev blir sendt til grunneier (og kopi til meg) hvor det står, utdrag;  ”Etter tips fra publikum var jeg på befaring….det var anlagt veg fram til…ber om forklaring på dette forholdet".

Mine første tanker går da til "publikum", hva slags publikum er det i Rindal, hvem er publikum? Er det bygdadyret?

Saken kunne vært avsluttet forlengst og alle hadde vært godt fornøyde, naboer, grunneier, gårddriver og ikke minst undertegnede.

Men ettersom vi har en oppegående jordbrukssjef påpeker han at tiltaket er søknadspliktig etter jordlov og plan- og bygningslov.

I et håp om at kommunen tar fornuftige valg og opprettholder et bilde av en attraktiv hyttekommune ble søknad om omdisponering av jordbruksareal sendt. Det ble søkt om å få omdisponere 300m2 jordbruksareal til veg. Ettersom jeg skriver dette, skjønner de fleste hva vedtaket ble. I sin innstilling til ressurskomiteen skriver jordbrukssjefen blant annet, utdrag; ”Dette er en forholdsvis liten sak, men prinsippet er viktig”. Innstillingen og vedtaket i ressurskomiteen ble ”avslag”.  Men grunneier får imidlertid dispensasjon til å anlegge sti med en meters bredde (dvs. 150m2) over ekra og langs skogkanten. Altså skulle det ikke være mulig å lage veg i en bredde på 2 meter som det var søkt om. Grunneier blir pålagt å tilbakeføre 150 m2 med grusveg til produktiv jord.

Da er det jeg spør meg; hvor stor betydning har 150m2 med produktiv jord for en melkeprodusent? Hvor mange liter melk gir 150m2? Det kan sikkert jordbrukssjefen svare på, og svaret skulle jeg gjerne ha visst. Hva tenkte ressurskomiteen, var det noen som opponerte eller prøvde å sette seg inn i saken og se den fra søkers/hytteeiers side?

Jeg har vokst opp i Rindal og har i mi levetid hatt en sterk tilknytning til bygda. Jeg har brukt mye av mi fritid der og jeg har benyttet meg av de tjenester som ulike bedrifter i bygda gir. Jeg har betalt min årlige renovasjonsavgift til kommunen, jeg har benyttet lokale butikker, brukt lokal bank, elektriker, rørlegger, byggvare, bilverksted etc for å støtte opp om det private næringsliv. Det har gitt noen kroner til de næringsdrivende og jeg tør påstå at verdien av det er langt større enn melkeproduksjon fra 150m2 med gras.

Jeg er enig med jordbrukssjefen når han skriver at dette ikke er en stor sak og det er sikkert få som bryr seg. Men for meg som hytteeier og rindaling har det endret mitt forhold til bygda. Jeg har ikke lenger den gode følelsen når jeg passerer grensa og nærmer meg sentrum. Gleden er ikke den samme og besøkene blir nok færre.

Derfor er min oppfordring til jordbrukssjef, byråkrater i kommunen inkludert den nye ressurskomiteen å ikke ri prinsipper, men heller prøve å vise fleksibilitet og se litt stort på det. Hev blikket og se litt lenger enn det nesa rekker. Hvis medlemmene i ressurskomiteen tenker seg godt om har kanskje noen der også fått omdisponert jordbruksareal som er i strid med jordloven?

Grunneier tar selvfølgelig vedtaket til etterretning og 150m2 enkel grusveg vil bli tilbakeført til produktiv jord. Og med det blir nok både jordbrukssjef, ressurskomité og bygdadyret fornøyd.

Ole Solvik