Broderidesigner i arbeidspraksis

Bodil Korshamn har jobbet alene i bedriften de siste par åra, og hadde nok i utgangspunktet ikke sett for seg å ta inn noen i arbeidspraksis. Men i sommer tok hun imot en del elever fra voksenopplæringa i Rindal på bedriftsbesøk. Sami Sido har arbeidet med broderi i mange år hjemme i Syria, og han fattet stor interesse for det arbeidet Ullkorga driver med. Han og Bodil kom i prat og fant tonen raskt. Muligheten for å få brodert logoer og dekorasjoner på tøy var absolutt interessant for Ullkorga, blant annet for å få brodert bedriftens logo på egne produkter. 

Sami Sido designer broderiene på dataskjermen.

Så overføres datafilen til broderimaskina. Her er broderes navn og dåpsdatoer på en underkjole som hører til en dåpskjole.

En pute med brodert motiv.

Klær kan også friskes opp og gjøres med personlig med broderier.

Flytter fra Rindal

Selv om Sami har fulgt undervisningsopplegget på voksenopplæringa har han vært mye hos Ullkorga på ettermiddag og kveldstid. 16. oktober begynte han i tre ukers arbeidspraksis. Bodil er imponert over hvor lett Sami overfører et bilde til PC. Han trenger ikke en datafil, han kan tegne en logoen eller et bilde på dataskjermen ut fra et papirbilde. 

Bodil forteller at Sami er kreativ, arbeidsom og har ambisjoner. Det er egenskaper som hun setter stor pris på. Men dessverre skal ikke Sami bli boende i Rindal stort lenger. Han har søkt om flytting til bergensområdet, der han har slektninger. Han har fått innvilget flytting til Fusa kommune, og nå venter han bare på beskjed om når han skal flytte. Det kan bli når som helst.

Holder kontakten

Bodil og Sami har reist litt rundt, blant annet for å se på broderimaskiner. De har blant annet vært hos den ledende symaskinleverandøren Amatek i Sykkylven, så Sami har fått lære mye. Til slutt endte de opp med å kjøpe en brukt broderimaskin fra Trollheimen Sysenter i Surnadal. Maskina fungerer veldig fint, og de har fått gjort mye med den. Sami har jobbet mye for Ullkorga, og dette arbeidet er ulønnet, så Bodil har bestemt at Sami skal få broderimaskinen i gave når han reiser fra Rindal.

Bodil forsikrer at de fortsatt skal ha kontakt, og de skal finne en ordning slik at Sami kan fortsette å arbeide litt for Ullkorga. Hun er sikker på at det er stort behov for folk med erfaring innenfor dette yrket i Norge, så hun er overbevist om at Sami vil få seg jobb når han er ferdig med introduksjonsprogrammet og har fått lært seg litt mer norsk. Aller helst hadde hun nok ønsket at Sami kunne bli i Rindal, og bli ansatt hos Ullkorga. 

- Han har et veldig stort potensiale. Det er synd at han ikke skal fortsette å være her, sier hun.

Vil jobbe og klare seg selv

Arbeidet hos Ullkorga går mye på søm etter mål, og Sami hjelper til med det også. De fordeler arbeidet slik at Sami klipper og Bodil syr. De prater mye mens de jobber. De har en munter tone med mye humor, men de snakker også om Samis bakgrunn, familien hans og krigen i Syria.

Sami snakker litt norsk, og ellers går det litt på tegnspråk. Det går stort sett bra. Når de ikke klarer å gjøre seg forstått på den måten bruker Bodil en app som hun har på mobilen. Der kan hun lese inn det hun vil si på norsk, og appen oversetter det til kurdisk. 

Bodil forteller at Sami har mange andre talenter også. Han er en flink frisør, og han er veldig god til å lage mat. Sami forteller at han er vant til å jobbe fra hjemlandet. Fra han var 13 -14 år jobbet han i mange timer hver dag etter skolen. Han kunne være ferdig på skolen kl 14, og så gå på jobb klokka 16 og holde på til midnatt. Han er veldig opptatt av at han skal jobbe her i Norge og klare seg selv når han er ferdig med introduksjonsprogrammet. Å leve på stønad fra NAV er ikke noe alternativ.

Norskopplæring er en viktig del av arbeidspraksisen.

Trives med arbeidet på Ullkorga

Sami er syrisk kurder. Han kommer fra Aleppo i Syria, som er en by med langt over 2 millioner innbyggere. Han ønsket sterkt å få komme til en by i Norge, både fordi han trives med mye folk rundt seg og for å ha større muligheter i jobbmarkedet. Han innrømmer at han ble skuffet da han ble bosatt på et lite sted som Rindal.

Han kom hit i desember i fjor, og måtte da bo tett sammen med fem andre syrere. Av de seks som bodde sammen var han den eneste kurderen, de andre fem var arabere. Han forteller at han mistrivdes i begynnelsen. Det er noen få andre syriske kurdere som bor i Rindal nå, en familie og enda en enslig mann. For en som kommer fra en millionby er det rart å gå tur i Rindal sentrum og kanskje ikke treffe folk. Det er jo også vanskelig å finne steder der folk samles. 

Sami forteller at han kom til Norge for litt over to år siden, etter en flukt blant annet via Tyskland. Han har vært plassert i ulike asylmottak i Norge, til dels også langt ute i skogen og langt fra folk. Han sier at det føltes som et fengsel, selv om han ikke var sperret inne. Følelsesmessig var det som et fengsel, forklarer han. Han trives jo slett ikke med å sitte i ro uten noe å gjøre.

Den beste barneposen man kan få

Bodil har hentet fram en stabel med barneposer som har ligget på lager en tid. Nå får hun hjelp av Sami til å brodere Ullkorga sin logo på posene. Hun har allerede solgt en del av dem. Hun mener fortsatt at denne tidligere varianten av Ullkorgaposer er den beste barneposen man kan få kjøpt. Man må bare få mulighet til å lære hvordan den brukes og hvor mange variasjonsmuligheter man har med posen.

Bodil Korshamn viser fram en Ullkorga-pose med logo.

Jobber stort sett alene

Ullkorga AS leier produksjonslokaler i kjelleren hos Bakken Helse i Rindal. Hele dette bygget var opprinnelig Ullkorga sin syfabrikk, og bedriften drev i stor skala med tilsammen ca 25 ansatte gjennom flere år. Deres største produkt den gangen var barneposen VOKSI, som Bodil Korshamn selv hadde utviklet og designet. Ullkorga utvidet virksomheten med eget kardeverk i Surnadal, men det ble for mye transport og logistikkproblemer. Etter hver ble det for stor belastning på økonomien. Bedriften måtte redusere virksomheten drastisk, og VOKSI-merket ble solgt. Bodil har drevet bedriften videre i betydelig mindre skala. De siste par åra har hun holdt på alene.

Hun jobber stadig med ideer til nye produkter, blant annet tre forskjellige nye barneposer. To av dem har hun laget prototyper av, og vist dem fram for potensielle kjøpere. Det ser ut til å være et marked for det, men så langt har hun ikke hatt tid til å gå videre med disse ideene. 

Satser på miljøvennlige produkter

Ullkorga har en egen nettbutikk. Der selges blant annet dyner, puter og madrasser av ull og andre økologiske materialer. En del av produktene produserer Bodil selv, mens dusinvarene importeres fra Kina.

Hun har gått bort fra polyester som fyllstoff, og satser mest mulig på økologiske produkter. Bambus kan brukes som fyllstoff i dyner og puter, det er utrolig mykt og behagelig. Bambus har en antibakteriell effekt. Dessuten vokser planten fort og krever mindre vann enn f.eks. bomull. Så bambus er absolutt på vei inn, mener hun. Hun har også noen produkter med fyllstoff framstilt av maisplanter. Men dette er ikke like enkelt å vaske, og derfor ikke like praktisk i bruk så langt.

En av Ullkorga største kunder er Letthus AS. Bodil syr alle trekk til sittegruppene i vognene som Letthus produserer.

En brodert prøve av Letthus-logoen.
 

Ellers har Ullkorga et lager av eldre produkter, som barneposer, barnetøfler, barneluer, ullbukser og diverse, som mange husker fra VOKSI-tida.

Denne uka jobber Bodil med ei bestilling fra Svalbard. En kunde har bestilt ei dobbeltdyne i ull på 220x240 cm. Dette er ikke standard mål, men Bodil produserer etter de mål kunden ønsker. Dynetrekk skal hun også sy.

Ullkorga sine dyner og madrasser kan bestilles etter alle mulig ønskelige mål, og barnedynene kan faktisk syes om og forlenges etter som barnet vokser. Det er utvilsomt et miljøvennlig alternativ. 

- Jeg tror at det er et marked for kortreiste og miljøvennlige kvalitetsprodukter. Vi kan jo ikke fortsette med bruk og kast på samme måte i framtida, sier Bodil Korshamn.