Bøfjording på kongelig mottakelse
I juli ble en svært overrasket Bernt G. Bøe overrakt Kongens fortjenstmedalje av ordfører Lilly Gunn Nyheim, og 26. november deltok Bøe på mottakelse med kong Harald og kronprinsesse Mette Marit. Her forteller Bøe om refleksjonene han gjorde seg som representant for lokal frivillighet på slottsbesøk.
- Du har jo møtt kongen for andre gang på kort tid. Hvordan er det å møte ham?
- Å få møte vår folkekjære kong Harald er både en ære og en glede. Selv har jeg vært så heldig å bli invitert til to mottakelser i løpet av halvannet år – først på kongeskipet «Norge» da Harald og Sonja besøkte Surnadal i mai i fjor og nå, i forbindelse med fortjenstmedaljen. Begge disse møtene har gitt sterke inntrykk, sier Bøe
- Siden arrangementet på Slottet omfattet tretti medaljemottakere, ble det mindre tid til personlig samtale med kongen nå enn tilfellet var ombord i kongeskipet i fjor. Men jeg har fått oppleve en folkelig og raus konge med varmt hjerte og ekte interesse for menneskene rundt i landet. – Bare hyggelig, sa han da jeg takket for medaljen.
- Fikk du snakket noe med kongen ut over dette?
- På spørsmål om Kongen opplever de lokale tilstelningene når han reiser rundt landet - for eksempel i Surnadal i fjor - som noe rutinemessig, gjør han veldig klart at han finner alle program interessante og givende. I Surnadal la han forresten merke til kirkebåten «Hjelmkonnå», som kapprodde med sjaluppen ut til kongeskipet. – Jeg har selv vært konkurranseroer, sa han og mente det måtte være flere enn 14 mann ved de 7 åreparene på «Hjelmkonnå», slik den fosset fram! Han noterte seg også at det var frakteskuter med sand fra Surna som bidro til gjenoppbyggingen av Kristiansund etter krigen.
- Kongens varme og vennlighet, hånd i hånd med imponerende stil og orden, preget da også alt og alle vi møtte på slottet. Den uunngåelige nervøsiteten ga seg fort – ikke minst takket være hoffsjef Gry Mølleskog, som smilende tok imot oss og orienterte både om dagens program og om de faktisk få og enkle formalitetene som hører med når man møter de kongelige. – Vær dere selv! var hennes råd. Og vi prøvde etter beste evne, selv om dagen ble uvanlig og enestående for hver av oss.
To flotte fartøy - «Hjelmkonnå» og kongeskipet «Norge» i Surnadal i fjor vår. Foto: Jon Storløkken
- Fortell om hvordan du opplevde besøket på Slottet.
- Slottet, med sine over 170 rom, ble planlagt og påbegynt under Karl Johan i 1821, men stod ferdig først i 1849. Kunsthistoriker Nina Høye tok gjestene med på en interessant vandring gjennom noen av de flotteste rommene. «Fugleværelset», runddekorert som et norsk «landskap» av Johannes Flintoe i 1843, fikk de fleste til å måpe. Likedan de store maleriene av konger, dronninger og kroningsfester opp gjennom årene. Kostelig var «Speilsalen» med dronning Mauds møblement, likeså et 40 kvm stort håndknyttet persisk teppe med hundretusenvis av knuter.
- Etter at hver enkelt i tur og orden hadde hilst på kong Harald og kronpinsesse Mette Marit og blitt behørig fotografert sammen med dem, var den store, toetasjes «Ballsalen» arena for et festlig og velsmakende måltid sammen med de to kongelige. Under de store, 600 kg tunge lysekronene med tusenvis av krystaller ble de en unektelig en egen «smak» på kanapeene!
Bernt og Randi hilser på kongen og kronprinsessen. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
- Hva gjorde mest inntrykk?
- Noe av det som sitter sterkest igjen, er nok talen som kongen holdt til oss - i en svært personlig og engasjert tone. Jeg var nok ikke den eneste som fikk tårer i øynene da han faktisk takket og framhevet verdien av det frivillige arbeidet som blir gjort i bygd og by – og av norske i utlandet.
- Det frivillige arbeidet gjør landet bedre å leve i, sa han. Og i ei tid da verden mer enn ellers trenger en redningsaksjon, deler jeg sitatet hans fra Bjørnstjerne Bjørnson med alle som egentlig har forårsaket fortjenstmedaljen som havnet på Sagbakken i Bøfjorden: - «De gode gjerninger redder verden!»
- Og for meg stod det da klarere enn noen gang at jeg har mottatt hans medalje som representant for, og på vegne av, veldig mange i Bøfjorden og Surnadal. Det er de som stiller opp og ofrer tid, krefter og økonomi, år etter år, på å gjøre små bygder til varme trivselssamfunn, på å skape et levende sang- og musikkliv, på å «ære far og mor» ved å ta vare på kulturhistoria som generasjoner har bygd opp. Å få være en katalysator for gode, positive krefter er et privilegium. Vel har bøfjordingen «stert-opp» og «skuva-på», men – som jeg sa til den smilende hoffadjutanten ved bordet vårt: - Jeg kunne pent ha stått der alene og slått taktfigurer; det hadde ikke blitt rare konserten hvis ingen hadde sunget eller spilt!
- Ble du kjent med noen av de andre medaljemottakerne?
- Et ektepar ved samme bordet fortalte om hvordan de i mange tiår har brukt all fritid på å skaffe medisinsk hjelp, enkle operasjoner og omsorg for syke i India og Bangladesh – med fantastisk resultat og med ny framtid for tusenvis av medmennesker. – Og dette hører vi aldri om i media! utbrøt jeg. - Mens vi uavbrutt blir oppdatert om hver eneste «assist» av en norsk ishockeyspiller i USA!
- Du fikk overlevert en meget lokal hilsen til hoffet. Fortell litt om det!
- Oppe på fjellet Hjelmen har noen – trolig ungdom under krigen – skrevet kongenavnet «Håkon VII» med steinheller. Det var nok en «hilsen» til tyske fly, som påminnelse om hvem som den gang var landets overhode. Arnt Kjetil Bøe har fotografert det 7 meter lange symbolet og sendte med bildet til slottet. Jeg viste det til hoffsjef Gry Mølleskog, som spontant kommenterte: - Oj, dette var interessant! Hun mente det burde arkiveres og fulgte meg til hovedadjutanten. Der fortalte jeg at Indre Nordmøre Forsvarsforening vil registrere dette som krigsminnesmerke. Adjutanten noterte seg opplysningene og lovet at bildet fra nå av vil høre til i slottsarkivet.
«Håkon VII» lagt med steinheller på toppen av Hjelmen. Bildet (tatt av Arnt Kjetil Bøe) er nå del av Slottets historiske arkiv.
Spent bøfjording på Slottsbakken før mottakelsen. Foto: Privat
«Fugleværelset» er «venterom» for alle som skal i audiens hos kongen. Maleren Flintoe har plassert alskens fugler i det norske landskapet. I taket, som er over 5 meter høyt, svever en fiskeørn. Foto: Slottet
Her i «Ballsalen» har det vært danset til bryllup og store fester siden midt på 1800-tallet. Og ekteparet fra Bøfjorden satt til bords under lysekrona til venstre på bildet. Foto: Slottet