Ble liggende hjelpeløs i vegkanten. Ingen stoppet for å hjelpe.

Eli Kvam Grøset bor på Rindalsskogen, ikke langt unna den gamle fylkesgrensa. Det var onsdag formiddag for snart to uker siden hun tok med seg hunden Leo for å gå en tur langs riksvegen. Hun gikk ca. 500 meter i retning Meldal og snudde. Og det var da det skjedde. Hun besvimte, falt framover på asfalten og ble liggende hjelpeløs på kvitstripa på vegkanten.

 - Alt ble svart, sier hun. Hvor lenge hun ble liggende vet hun ikke, men vakna ved at hunden slikka henne i ansiktet. - Men jeg var fremdeles veldig fortumla, forteller hun, men såpass klar at jeg hørte at flere biler kjørte forbi i begge retninger, og oppfatta at biler som kom vestfra blinka seg ut når de kjørte forbi. Derfor må de ha sett henne. Dachsen Leo, som vanligvis nytter en hver anledning til å stikke av når han har mulighet til det, ble sittende rolig ved matmors side, selv om hun i fallet hadde sluppet hundebandet.

- Jeg husker jeg tenkte at nå må noen stoppe og hjelpe meg, men det skjedde ikke. Etter hvert klarte hun å få opp mobilen fra lomma og ringe mannen, Joar, som kom til unnsetning. Telefonen hans viser at klokka var 11.09 da han ble oppringt. Hun husker ikke hvordan han fikk henne inn i bilen og bare små glimt av bilturen ned til legekontoret. - Men jeg husker jeg tenkte at nå har jeg fått slag.

Derfra bar det i ambulanse til Orkdal Sykehus til undersøkelser, der det ble konstatert brudd i ankelen. I tillegg var hun forslått etter fallet.

- Jeg stiller ikke opp til intervju for å få medfølelse eller fokus på min person, sier Eli, men jeg gjør det for at alle skal tenke seg om. Når folk som ferdes etter vegen kommer over personer som åpenbart trenger hjelp har de plikt til å stoppe og hjelpe vedkommende.

Eli har i sitt yrkesaktive liv vært hjelpepleier og ambulansearbeider og synes det er både skremmende og skuffende at ingen stoppet for å undersøke hva som hadde skjedd når de må ha sett en person liggende urørlig i vegkanten med en hund ved sida.
 

- På andre sida av vegen like ved er det en stor møteplass. Det hadde vært uproblematisk å svinge innom der og stoppe.

- Vi hører om at lignende ting skjer i storbyer, men at noe slikt skulle skje på Rindalsskogen? Og i tillegg på en oversiktlig vegstrekning midt på lyse dagen?
 

Vi hadde planlagt en tur med bobilen, sier Eli. Nå må både hun, mannen Joar og dachsen Leo belage seg på å holde seg heime noen uker til gipsen er fjernet.

Det var avisa Sør Trøndelag som først skrev om dette. De tok kontakt med lensmann Olav Halse ved Surnadal lensmannskontor for å få hans kommentar til hendelsen.

Han viste til vegrafikklovens §12 : Enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell, skal straks stanse og hjelpe personer og dyr som er kommet til skade, og for øvrig delta i de tiltak som uhellet gir grunn til. Denne plikt har, om det er nødvendig, også andre som er i nærheten eller som kommer til stede.

- Og uavhengig av hva som står i lovteksten bør alle forstå at ei kvinne som ligger urørlig delvis inne i vegbanen trenger hjelp, legger Halse til.

- Forbipasserende kunne umulig se om jeg levde eller ikke, sier Eli, - jeg kunne vært påkjørt, eller jeg kunne ha fått slag. Og i begge tilfeller ville det vært avgjørende å komme til behandling så fort som mulig. Slik kan vi ikke ha det!

Å hjelpe folk i nød er ikke et valg, det er en plikt!
 

Se Norsk helseinformatikk:

Dette gjør du når du kommer til et ulykkessted