Vrifuru1  Contorta  Per Olav Haugen

Både ja og nei til vrifuru i Surnadal

Direktoratet for naturforvaltning har avgjort den første klagesaken om planting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Direktoratet sier ja til å plante vrifuru i sju av åtte lokaliteter det ble søkt om i Surnadal, men sier nei til én lokalitet.

Vrifuru1  Contorta  Per Olav Haugen.jpg

Vrifuru er et utenlandsk treslag det er søkt om å få plante til skogbruksformål. Foto: Per Olav Haugen, Statens naturoppsyn

– Hensynet til landskapet, opprettholdelse av stedegen fjellskog og faren for spredning over skoggrensen var avgjørende for avslaget, sier seksjonssjef Gunn Paulsen i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Klagesaken gjelder planting av vrifuru og er den første saken som er blitt behandlet etter forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål under naturmangfoldlovens kapittel IV om fremmede organismer. Forskriften omhandler treslag til skogbruksformål og favner også utsetting av utenlandske juletrær og pyntegrønt.

Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) og Naturvernforbundet klaget på vedtaket gjort av Fylkesmannen i Møre og Romsdal, som ga tillatelse til planting av innlandsformen av vrifuru i åtte lokaliteter fordelt på to teiger i Surnadal i Møre og Romsdal. DN opprettholdt tillatelsen for sju av lokalitetene, som ligger i områder med skog, men avslo planting i én lokalitet tett opp mot fjellet.

Risiko for naturmangfoldet
– Å opprettholde et belte av stedegen fjellskog er viktig både av hensyn til landskapet og økologien. Etter vår mening er det ikke uproblematisk å legge plantefelt med et fremmed treslag på denne lokaliteten, sier Paulsen.

Vrifuru er bedre rustet mot snøskytte enn stedegne treslag, noe som kan øke faren for uønsket etablering i høyden. Snøskytte er en sopp som kan angripe små furutrær som er dekket av snø, og den er antakelig en av naturens mekanismer for å hindre etablering av furutrær opp mot fjellet.

Selv om den aktuelle utplantingen ikke befinner seg i umiddelbar nærhet til landskapsvernområdet Trollheimen (ca. 3 km unna), kan likevel langdistansespredning over tid utgjøre en risiko for etablering nær eller i verneområdet. Samtidig vil det bli vanskelig å holde kontroll på at vrifurua ikke sprer seg inn i et slikt fjellområde.

Du kan lese heile saken her på heimesidene til Direktoratet for Naturforvaltning.