.png)
Avtalen er akseptabel, men ikke mer
Bondelaget er enig med staten om jordbruksavtale for 2017. Leder i Møre og Romsdal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, Surnadal, mener det beste med jordbruksavtalen er at bøndene har fått Frp med på lik inntektsutvikling for små og store melkebruk. Avtalen er lite skritt for landbruket, men et stort framskritt for Fremskrittspartiets landbrukspolitikk.
- Vi kunne ha tenkt oss en bedre avtale, men dette var så langt vi kom. Vi reverserer verken inntektsgapet som har oppstått mellom store og små bruk de siste to årene, eller inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper, men vi får lik inntektsutvikling, sier Mikkelsen. Dette er svært viktig for landbruket i vårt fylke fordi vi har mange små gårdsbruk. Eiendomsstrukturen og geografien gjør at mange garder ikke passer inn i stordrifta som regjeringen ønsker, poengterer han i en pressemelding fra Møre og Romsdal Bondelag mandag.
Ellers har Bondelaget fått gjennomslag for å styrke klimatiltak, storfekjøtt og kornproduksjon.
Fortsatt lys i mange fjøs
I tillegg til å øke den økonomiske rammen for oppgjøret har regjeringa og landbruket gått inn for å utsette kravet om løsdriftsfjøs for storfe fra 2024 til 2034.
- Framtidens melkeproduksjon vil skje i løsdriftsfjøs. 70 prosent av melkebøndene driver imidlertid fortsatt i båsfjøs, hovedsakelig på små og mellomstore gårder. Ved å forlenge overgangsfasen unngår vi mange nedleggelser fram mot 2024. Omtrent 6500 bønder får nå bedre tid til å investere i ei framtid i norsk matproduksjon. Kravene til beiting, lufting og mosjon vil endres for de båsfjøsene som skal drives videre etter 2024, sier Mikkelsen.
Arbeidet for et mangfoldig landbruk fortsetter
Bondelaget vil fortsette jobben for mangfoldet i norsk landbruk, og at det følges opp i landbrukspolitikken.
- Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn enn oss på hvordan landbruket bør utvikles framover, avslutter Mikkelsen.
Foto: Møre og Romsdal Bondelag
