Aktiv hverdag som enke og firebarnsmor

Linda er en utadvent og energisk dame som bor med sine fire gutter, en katt og en hund i Surnadal. Her er det full rulle, og familien får nytte av hennes energi, pågangsmot og stå-på-vilje.

Møtte drømmemannen i Surnadal

Linda Humberset vokste opp i Tananger i Rogaland som eldstejenta av tre søstre. Hun var rødruss etter tre år ved Sola videregående skole.

-Etter det ble det et år på NoFo fordi de hadde Teakwon-Do-linje, også valgte jeg friluftsliv som hovedfag, forteller hun fornøyd.

Så gikk Linda et år på høyskole i Telemark, før hun kom tilbake for å gå trearbeidslinja ved Surnadal vidaregåande skole.

-Det var det ene året de hadde et ettåring påbygningskurs i trearbeidsfag, som var et tilbud for de som allerede hadde studiekompetanse, forklarer hun.

Linda likte seg godt i Surnadal, men tenkte å ha læringetiden sin i Rogaland – helt til hun møtte Hogne Håvik Humberset denne vinteren.

Veldig glad i barn

Hogne hadde en gutt på syv år her i Surnadal. Selv var han fra Volda, men hadde jobbet her i bygda i mange år. Han var veldig glad i barn, og var med å starte mange barnehager i Surnadal.

På denne tiden jobbet han som lærer og inspektør ved Surnadal vidaregåande skole.

Linda og Hogne trivdes godt sammen, og ble kjærester våren 1998. De fant fort ut at dette var virkelig noe de ville satse på. Høsten samme år kjøpte de seg hus på Sylte i Surnadal, og det ble bryllup i Tananger i 2001. 2 år senere kom deres felles gutter på løpende bånd - det ble 4 gutter på 5 år.

-Da vi fikk vår andre gutt, hadde Hogne tre gutter. Og da vi fikk vår tredje gutt, hadde jo Hogne fire gutter. Jeg hadde ønsket meg fire barn siden jeg var 10 år faktisk, så da ville vi jo gjerne ha en til, smiler den energiske damen.

Familieidyll

Herr og fru Humberset lagde ofte middagen sammen, og de utfylte hverandre på veldig mange vis.

Linda jobbet skift, mens Hogne jobbet på dagtid.

-Når jeg jobbet ettermiddag, kom jeg ofte hjem til lukede blomsterbed og nyklipt plen, og oppvasken var tatt på kjøkkenet. Helt fantastisk!

De var en aktiv familie. Den glade og livlige gjengen brukte fritiden sin blant annet i svømmehallen, på skiturer til Løålikjølen, sykkelturer, Barn-i-løypa på Nordmarka, fotball og hytteturer. I tillegg hadde de mange fine turer med sin vél 9,5 meter lange campingvogn.

Brå vending

Livet fikk plutselig en brå vending. I midten av juni 2013 fikk Hogne kreftdiagnose.

Linda forteller at de var midt i oppussing da Hogne ble syk, og at kollegaene hans kom og hjalp familien med å sette i stand rommet til sønnen Sindre.

-Vi hadde også akkurat begynt å male huset gult. Det hadde vært rødt til nå. Det arbeidet stoppet opp av seg selv da Hogne ble syk.

Mens kollegaene pusset opp huset, kjempet Hogne mot kreften. Det var turer inn og ut av sykehus for å få behandling, cellegift og stråling. Alt så ut til å kunne gå bra.

Etter 6 uker snudde håpet, og det ble fort verre.  

-I fire uker i strekk så jeg døden i øynene hver eneste dag. Hogne kunne ikke overleve dette så syk som han var.

Da det viste seg å bare være smertelindrende behandling som kunne gis, ble han flyttet fra Orkdal sykehus til Surnadal sjukeheim. Da ble det mye lettere for guttene å få møte pappa etter skolen, og de fikk mulighet til stikke innom når de følte for det.

2. september 2013 måtte Hogne gi tapt for kreften.

Ny hverdag

Livet uten Hogne med sorgen og savnet etter familiefaren, var tung for familien. Den snille, blide, smilende og hjelpsomme pappaen og mannen som gav godhet, kjærlighet og omsorg, var borte. De satt igjen med minnene, og prøvde å leve videre på best mulig måte.

Linda skaffet au pair i håp om å få en bedre hverdag. Først hadde de en voksen, ung mann fra Frankrike som au pair et stort år, så hadde de en tenåringsjente fra Tyskland et halvårs tid.

Barna har vært i besøkshjem en helg i måneden. Linda skryter av at de har vært utrolig heldige med besøksfamiliene til alle guttene, og er glad for all hjelpen de har fått etter ektemannen ble syk.

Fortsetter mest mulig som før

Linda synes det er viktig å fortsette livet mest mulig som det var før, og de feirer fortsatt bursdagen til Hogne. Ungene er glad i å bake, så da blir det hjemmelagde kaker og kos.

-Det krever mye tid å følge opp fire aktive gutter alene, så jeg har dessverre ikke mulighet til å stille opp på riktig alle aktivitetene alltid.

Men det er ikke lite hun rekker over; hun hjelper til så godt som mulig, og er både klassekontakt for 10. klasse i år (som også innebærer møter i FAU), natteravn på tredje året, sjåfør/«øvelseskjøringslærer» til og fra vorspiel og fester med mer, og er med i «sosialkomitéen» til fotballaget til sønnen Vidar. Og som om ikke det er nok, ble hun også i slutten av mars i år leder i fiskeutvalget for Surnadal jeger og fiskeforening, siden sønnen Audun er så ivrig med fisking.

-Audun har også blitt veldig interessert i jakt nå, og har meldt seg på jegerprøvekurs som starter neste uke. Det skulle vært i vår, men ble utsatt på grunn av koronassituasjonen, forteller Linda.

Etter Hogne døde solgte de campingvogna, men siden barna er så ivrige har de kjøpt ny vogn. To båter har det også blitt. De er glad i sjøliv, og Audun elsker fisking. Han fisker både til lands og til vanns.

-Det var et hull i båten, men det har jeg akkurat fikset, forteller Sindre.

Linda forteller videre at de kjøpte båtene for nesten tre år siden.

-Den minste båten kjøpte vi først. Den ville Sindre pusse opp og sette i god stand. Han pusset den ned, reparerte småskader med polyester og glassfiber, malte den, skifta fenderlist og snekkerte fine tofter av tre. Så kjøpte vi lensepumpe som drives av solcellepanel som Sindre har montert. Han fikk hjelp til oppussingen av en kamerat og broren Audun.

Linda så fort at dette oppussingsprosjektet ville ta tid, så allerede etter tre uker kjøpte de en båt til - en som de kunne sjøsette og bruke med det samme, så Audun kunne ut å fiske.


Den første båten blir kjøpt.


Her ser vi Sindre reparere båten.

Linda og guttene har kjøpt båtplass på småbåthavna i Surnadal. Her ligger begge båtene klare for tur.

Sindre og Audun på båttur.

En stolt Audun viser frem sin første storsei på 3,5 kg.

Familien er glad i campinglivet.
 

Tilrettelagt på jobben

Linda har nå jobbet på Pipelife i snart 10 år, hvor hun jobber i produksjonen. Før hun ble enke jobbet hun skift, men etter hun ble alene har arbeidsplassen lagt tilrette for at hun har fått jobbet i redusert stilling kun på dagtid, så hun har fått stilt opp mest mulig for guttene både før og etter skoletid.

- Jeg er svært takknemlig for at de har lagt tilrette med redusert dagtid og for at jeg har fått beholdt jobben, smiler hun fornøyd.

Rekreasjon med korps

-Å spille i korps er mitt pusterom; der får jeg påfyll av energi og rekreasjon, og der snakker jeg med andre voksne folk. Så det er en fantastisk ting i en travel hverdag. Det er verd for meg å spandere tid på korps som gir meg så mye.

Linda begynte å spille kornett i Tananger skolekorps, der hun spilte noen år. Da hun fikk vite om Surnadal hornmusikk, begynte hun å spille i korps igjen. Denne gangen som trompetist.

Etter noen år kjøpte hun seg egen trompet.

-Da jeg ble mor til fire, tenkte jeg det var lurt å ta en pause til minstemann ble 6 år. Men jeg klarte ikke vente lenger enn 3 år, sier den engasjerte trompetisten.

Sommeren 2013 - da Hogne ble syk – ordnet de seg med fast torsdagsbarnevakt, så Linda fikk fortsette å dra på korpsøving.

De siste 2-3 årene har hun også spilt i Sunndal musikkforening og tatt timer ved Surnadal og Rindal kulturskole.

Fortsatt en aktiv og energisk familie

Familien Humberset er en allsidig gjeng; blant annet blir det mange turer til slalombakken i Sæterlia gjennom vinteren.

Vidar blir 16 år i høst. Han er en ivrig fotballspiller, og har alltid vært over gjennomsnittet interessert i fotball.

-Den interessen har han nok helt klart arvet etter pappa. Og han er Manchester United-fan, akkurat som pappa var i alle år, forteller Linda.

Han har også vist talent på scenen på kulturhuset som da han spilte den ene hovedrollen i niendeklasseprosjektet, og da han var med på siste Svarrabærje-revy.

Nå skal han begynne å ta kjøretimer på traktor, og Vidar gleder seg til traktorlappen kommer i boks.

Audun på snart 14 år er ivrig skytter og liker jakt og fiske. Han var Gråhaugens minstemann da Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal arrangerte Jaktcamp der i høst, og gleder seg nå til å starte på jegerprøvekurs neste uke.

Sindre er blitt så stor at han har begynt å jobbe, så han kan man finne både på Byggmakker og på arrangementer for Opp & Ut i Oppistua Torvik, hvor han sist Halloween spilte karakteren «Trollmannen i Mørkets Dal». I tillegg holder han på å øvelseskjøre med bil.

Linda er nå ferdig med étt av åtte år med øvelseskjøring.

-Det blir et opphold på øvelseskjøringen på 10 dager om 5 år - før minstemann skal «til pers», ler den positive damen.

De driver ikke noe latmannsliv innen øvelseskjøringen heller.

-Jeg har en app som viser at jeg har kjørt over 2.000 km før sommeren i fjor, forteller Sindre (som har gebursdag sist på mars). -Nå kjører jeg mest ATV, legger han til.

Sindre og minstemann Åsmund er veldig glad i å gå fjellturer. Sistnevnte for sist ut på tur fredagskvelden sammen med en nabogutt. Pinseaften gikk Sindre på ski rundt Syltnebba og utover til Torviksetra, der han låg over natt til i dag.

Åsmund er er en kreativ gutt på 11 år. Han er en ivrig og veldig god tegner.

Som fotograf av dette bildet av hunden Miko, viser Åsmund at han er veldig dyktig til å fotografere også.

-Åsmund er skikkelig flink og ivrig med dyr - alle slags dyr! Han har vært med på lamming på Almberget tre vårer nå. Han ser når teksene er "lam-klæn"; da er det bare å gjøre seg klar til lamming, forteller Linda.

Han tar imot lam, koser med lammene og er skikkelig tålmodig med å gi de melk hvis noen er syke eller har dårlig sugerefleks.

-Han er på besøkshelg hos Helga Bele som driver "Inn på tunet-gård" på Bele. Det er jo midt i blinken, for Helga har både hester, høner, sauer, kyr, hunder og katt. Her har Åsmund også fått være med på kalvinger og fått tatt imot kalver selv, smiler Linda fornøyd.

 
Hjelpsomme gutter

Familiens siste tilskudd kom for to måneder siden – hunden Miko på étt år og fire kilo. Ungene tar ansvar både når det gjelder mating og lufting, og hunden har lært seg mange triks av tålmodige gutter.

Linda skryter av at hun også får hjelp til blant annet å få hengt opp klær til tørk, brøyte snø, ta ut av oppvaskmaskina, klippe plenen, og til å legge om piggdekk og sommerdekk på sykler og biler av de flinke guttene sine.

Ingressbildet: Linda og hunden Miko på kveldtur på Høgberget.

Pinsefeiring

Familien Humberset har alltid prøvd å gjort litt forskjell på ukedager og helger, spesielt innen matveien. Da blir det litt ekstra god mat - både til frokost og middag.

-Pinseaften hadde vi nystekte baguetter og eggerøre til frokost, forteller Linda.

Hjemmemarinerte grillspyd pinseaften.

Tradisjon tro feiret de pinsekvelden med pinsebål i Sæterøya sammen med hyggelige naboer.

Vidar avsluttet kvelden med å dra til Søysetøran sammen med noen venner, der de utnyttet været og låg ute i hengekøyer under blå himmel den vakre og varme - og siste - vårnatten.

Naturlig nok ble det noen avbrekk da Trollheimsporten intervjuet Linda, noe som gjenspeiler hverdagen hennes.

-Du ser hvordan det er å intervjue en alenemor. Det blir avbrudd med det ene og det andre rett som det er, avslutter den humørfylte firebarnsmoren lattermildt.

Fotograf av ingressbildet: Gunn Elin Røen. Bildet av hunden: Åsmund Humberset. Alle andre bilder: Linda Humberset.